System for forskningsdokumentasjon

Universitets- og høgskolerådet (UHR) gjennomførte i 2003-2004 et prosjekt for å etablere et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. Et hovedformål var å etablere bedre systematisk kunnskap om norsk forskning ved å tilrettelegge for data av høy kvalitet om vitenskapelig publisering i Norge. Et annet hovedformål var å utvikle datagrunnlag for statistikkrapportering som kan brukes i finansieringsordningen for universiteter og høgskoler.

Systemet, som i dag gjerne benevnes som den norske publiseringsindikatoren, omfatter nå en felles tjeneste som stiller data til veie for CRIStin, informasjonssystemet brukt til å dokumentere forskning i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene. Alle institusjoner som omfattes av dokumentasjonssystemet i finansieringsmodellene i helse-, institutt- og UH-sektor benytter CRIStin som rapporteringssystem.

Institusjonene lokalt utfyller data fra fellestjenesten CRIStin med egne opplysninger om sine publikasjoner. Data blir benyttet til informasjonstjenester og virksomhetsstyring lokalt, til sentral statistikkrapportering, samt fordeling av forskningsmidler gjennom statsbudsjettet. Resultater for UH-institusjonene rapporteres videre til NSD, mens helseforetakene og instituttsektor rapporterer til CRIStin. NSD beregner publikasjonspoeng for institusjonene i UH-sektoren til bruk blant annet i Kunnskapsdepartementets beregninger av forskningsinsentivene i sin finansieringsmodell, i etatsstyringen og tilstandsrapporter.

I System for forskningsdokumentasjon blir oversikter over aktuelle tidsskriftsartikler hentet fra indekseringstjenestene Scopus (internasjonale tidsskriftspublikasjoner), Norart (norske/nordiske tidsskriftpublikasjoner) og BIBSYS (levering av bibliografiske data for indekserte tidsskriftsartikler). I tillegg utgjør NSDs register over vitenskapelige publiseringskanaler en viktig del av systemet. Publiseringskanaler blir vurdert ut fra om de tilfredsstiller minimumskrav til vitenskapelighet (fagfellevurdering, vitenskapelig redaksjon og nasjonal forfatterkrets). Kanaler som tilfredsstiller kravene blir brukt som utgangspunkt for måling av institusjonenes vitenskapelige publisering til bruk i statsbudsjettet. Ikke-vitenskapelige publiseringskanaler gir ingen uttelling i finansieringsordningene.

Det nasjonale publiseringsutvalget har ansvar for å vurdere utviklingen av publiseringsmønstre i sektoren på bakgrunn av dokumentasjonssystemet, bestemme hvilke publiseringskanaler som skal være tellende i finansieringsordningene, bestemme hvor stor uttelling de enkelte kanaler skal gi (nivåinndeling) og generelt gi departementene råd om politikk innen emnet. Det nasjonale publiseringsutvalget samarbeider med UHRs fagråog dekanmøter for fagspesifikke analyser og nivåndeling av publiseringskanaler.

NSD har ansvar for vedlikehold av registeret over vitenskapelige publiseringskanaler og administrasjon av data fra bibliografiske datakilder. Forslag til nye publiseringskanaler skal fremmes for NSD. NSD vurderer publiseringskanaler og presenterer endringer i registeret for Det nasjonale publiseringsutvalget. Det nasjonale publiseringsutvalget har myndighet til å overstyre de vurderinger som er gjort av NSD.

Prinsippene for systemet ble opprinnelig utredet i UHR-rapporten «Vekt på forskning» (2004). UHRs nettsider inneholder også informasjon om systemet, inkludert informasjon om arbeidet med nominering av publiseringskanaler som skal gi ekstra uttelling i finansieringssystemet («nivå 2»). Les mer her: