Studieprogram

Definisjon

Med studieprogram menes en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte og som tilbys studenter å søke på og tas opp til. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.

I utgangspunktet regnes egenfinansiert andel aktiviteter som institusjonen finansierer basert på grunnbevilgning fra departementet. All annen finansiering representerer ekstern finansiering.

Om finansieringsmodellens fordeling av egenfinansiert/ekstern finansiert studiepoengproduksjon. Dette gjøres etter følgende to regler:
1. Som overordnet regel tilordnes ALL studiepoengproduksjon i et gitt emne til studieprogrammet som representerer emnets primærtilhørighet, dvs. studieprogrammet som emnet er knyttet til i emnedata/emnetabellen.
2. For fordeling av egenfinansiert/eksternt finansiert produksjon benyttes konsekvent finansieringsprosenten som er tilordnet programmet der studenten har sin studierett/er aktiv, dvs programmet som er rapportert i eksamensdata.

Eksempel: I eksamensdata fremkommer at en student er rapportert på program A, som har 0 prosent egenfinansiering. Vedkommende tar eksamen i emne X, som i emnedata er tilordnet program B, som er 100 egenfinansiert. Produksjonen i emnet blir koblet til program A (regel 1), men finansieringen hentes fra program B (regel 2), og vil dermed bli 100 eksternt finansiert. Uttellingen gis mao. ut fra finansieringen til programmet der studenten er aktiv

Om beregning av studieprogrammets egenfinansieringsprosent for programmer som har delvis ekstern finansering.Beregningen tar utgangspunkt i de ulike komponentene i finansieringssystemet. For en oversikt over komponentene i finansieringssystemet, jmf: Komponenter i finansieringssystemet.

1. Studieprogrammer der det kun gis uttelling for avlagte 60-studiepoengsenheter, formel:
((Basis + Uttelling studiepoeng ) - Ekstern finansiering ) / (Basis + Uttelling studiepoeng ) * 100 = Programmets egenfinansieringsprosent.

2. Studieprogrammer der gis uttelling både avlagte 60-studiepoengsenheter og uteksaminerte kandidater, formel:
((Basis + Uttelling studiepoeng + (Uttelling kandidater / (Programmets studiepoeng / 60))) - Ekstern finansiering ) / (Basis + Uttelling studiepoeng + (Uttelling kandidater / (Programmets studiepoeng / 60))) * 100 = Programmets egenfinansieringsprosent

Ekstern finansiering til oppstart og prosjektutvikling skal ikke tas med i denne beregningen, det er kun eksterne midler til drift av studiet som skal medregnes.

Ta kontakt med NSD dersom det ønskes en regnearkmal for beregning av programmets egenfinansieringsprosent. Formelen for beregning av egenfinansieringsprosent er lagt inn i dette regnearket .

For private høgskoler er finansieringsprosenten ikke aktuell, og denne opplysningen settes til 100.

Presisering januar 2017 angående uttelling:
I "Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar" står det på side 50:"Statlege og private institusjonar vil ikkje få resultatbasert utteljing for studiepoeng tatt i studieprogram som får fullfinansiering etter eigne avtalar eller vedtak. Dette gjeld for eksempel ved oppbygging av ei ny utdanning som får særskilde midlar over statsbudsjettet og studieprogram som fullt ut blir finansierte av offentlege oppdragsgivarar, som for eksempel Utdanningsdirektoratet."

Rapportering: 15. mars, 15. oktober, 15 februar.

Bruk av data

Data som beskriver institusjonenes studieprogrammer representerer grunnlagsopplysninger brukt i studentrapporter og i uttak til KDs finansieringsmodell, tilstandsrapporter og etatstyringsmøter. Egenskaper ved programmer benyttes til å aggregere og kategorisere studentdata, som fordeling på finansieringskategorier, studienivå, heltid/deltid etc. Finansieringsopplysningene er spesielt viktig i forhold til uttelling i departementets finansieringsmodell. Datakvaliteten er derfor avgjørende.

Variablene

Variabel Type
Institusjonskode char(4)
Avdelingskode char(6)
Avdelingskode_SSB varchar(20)
Årstall int
Semester int
Studieprogramkode char(12)
Studieprogramnavn varchar(250)
Studiumkode char(12)
Nivåkode char(10)
Andel av heltid decimal(3,2)
Studiepoeng decimal(5,2)
Prosent egenfinansiering decimal()
NUS-kode char(10)
Organisering int
Andel praksis float
Underv.språk char(3)
Videreutdanning int
Tilbys fra char(5)
Tilbys til char(5)
Nytt studietilbud tinyint
Godkjenningsinstans int
Godkjenningsdato datetime
Engelsk navn varchar(250)
Kvalifikasjonskode varchar(20)
Studiepoengkrav kvalifikasjon decimal(5,2)

Forklaring til variablene

Institusjonskode

Firesifret kode utarbeidet av NSD for identifikasjon av hver enkel institusjon.

Avdelingskode

Seks-sifret kode utarbeidet ved NSD. De tre første sifrene identifiserer enheter på nivå 2, dvs fakulteter eller avdelinger. De tre siste sifrene i avdelingskoden identifiserer enheter på nivå 3, institutter etc. Rapporteres data på institusjonen som helhet, benyttes koden '000000'.

Avdelingskode_SSB

SSBs egen tallkode for en organisasjonsenhet. Kodesettet ligger inne i de lokale studieadministrative systemene.

Årstall

Årstallet angir hvilket år rapporterte data gjelder for.

Semester

Årstallet angir hvilket semester de rapporterte data gjelder for. Gyldige semesterkoder:
 1: Vårsemester
3: Høstsemester

Studieprogramkode

Institusjonens lokale kode for studieprogrammene. Se tabellen Studieprogram.

Studieprogramnavn

Navnet på studieprogrammet.

Studiumkode

Koden til studiet som studieprogrammet/kvalifikasjonen relateres til. Se tabellen Studium.

Dersom studiumkode ikke kan spesifiseres/er ukjent/blank skal denne rapporteres med verdien ANNET.

Nivåkode

Følgende nivåkoder/nivå er gyldige:

Programmer på lavere grads nivå (nivåkode og beskrivelse):
  • B3 - Bachelor, normert studietid 3 år, 180 studiepoeng.
  • B4 - Bachelor, normert studietid 4 år, 240 studiepoeng.
  • HK - Høyskolekandidat, normert studietid 2 år. 120 studiepoeng. Gir rett til tittelen høgskolekandidat.
  • YU - Yrkesutdanning, normert studietid 4 år. Omfatter allmennlærerutdanning/grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanning med normert studietid 4 år. 240 studiepoeng.
  • AR - Årsstudium (60-studiepoengs-enheter). Programmer på 60 studiepoeng, f.eks. PPU, årsenheter, årsstudier, ett-årige videreutdanninger/påbygninger (presisert 2019).
  • LN - Lavere nivå, øvrige programmer. Omfatter øvrige programmer på lavere nivå som ikke passer inn i kategoriene ovenfor, i all hovedsak programmer mindre enn 60 studiepoeng.
Programmer på høyere grads nivå:
  • M2 - Master, normert studietid 2 år. 120 studiepoeng. Iht. § 3 i forskrift om krav til mastergrad.
  • ME - Master, erfaringsbasert, 1 ½ – 2 år. 90-120 studiepoeng. Iht. § 5 i forskrift om krav til mastergrad.
  • MX - Master, normert studietid 1 – 1 ½ år. 60-90 studiepoeng. Iht. § 7 i forskrift om krav til mastergrad.
  • HN - Høyere nivå, øvrige programmer. Omfatter hovedfagsprogrammer (utfaset), 2-årige videreutdanninger (120 studiepoeng) som bygger på en bachelorgrad/yrkesutdanning, samt deler av en mastergrad som er delt opp i mindre enheter og tilbys separat som årsenhet, halvårsenhet etc, og som i sum kan bygges opp til et mastergrad.
Integrerte mastergrads-/profesjonsprogrammer:
  • M5 - Master, normert studietid 5 år. 300 studiepoeng. Iht. § 4 i forskrift om krav til mastergrad.
  • PR - Profesjonsstudium. Omfatter profesjonsstudier på mer enn 240 studiepoeng for hele studietiden; teologi, medisin, psykologi, veterinær etc. (5-7 år).
Forskerutdanning:
  • FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/Ph.D.-programmer.
Videregående skoles nivå:
  • VS - Programmer på videregående skoles nivå, forkurs etc.

Krav som stilles til mastergradsprogrammer, de må være:
- Departements- eller NOKUT-godkjente mastergradsstudier
- Mastergradsprogrammer opprettet av institusjonen med rett til akkreditering pga. rett til å tildele ph.d.-grad.
- Fellesgrader på masternivå.

Enkeltfag som normalt tas på lavere grad, men som kan benyttes som innpasning som av en mastergrad skal ikke regnes som programmer på høyere nivå.

Andel av heltid

Her angis andel av heltid i forhold til normert fulltidsstudium. Fulltidsstudier rapporteres som 1.0 andel av heltid. For utdanningstilbud organisert på deltid beregnes andel av heltid på grunnlag av et tilsvarende program organisert som fulltidsstudium.
Noen eksempler: Et utdanningstilbud på 60 studiepoeng organisert på deltid over to år: 0,5 andel av heltid. Et utdanningstilbud på 30 poeng som går over to semestre: 0,5 andel av heltid. Et utdanningstilbud på 15 poeng som går over ett semester: 0.5 andel av heltid. Et utdanningstilbud på 15 poeng som går over to semestre: 0.25 andel av heltid, etc.

Omregning av registrerte studenter til heltidsekvivalenter gjøres slik:
Hvis studiepoeng/heltid <= 30 så sum(antall*studiepoeng)/30
Hvis studiepoeng/heltid > 30 så sum(antall*heltid)

Studiepoeng

Studieprogrammets studiepoeng. Alle kompetansegivende programmer innen høyere utdanning SKAL være tilordnet studiepoeng, med unntak av programmer som tilhører videregående skoles nivå, som ikke har studiepoeng (verdien 0). 

Prosent egenfinansiering

NB: Jmf forklaringen innledningsvis for denne tabellen.

Om samarbeidsprogrammer:
Dersom studieprogrammet er organisert i samarbeid med annen utdanningsinstitusjon, er det institusjonen hvor studenten er tatt opp/er registrert/tar eksamen som skal rapportere student- og eksamensdata. Samarbeidsprogrammer settes dermed til 100 prosent egenfinansiert av den rapporterende institusjon, som dermed får bevilgning for eventuell studiepoengproduksjon iht. dette. En eventuell annen fordeling av inntekter mellom institusjonene gjøres på grunnlag av den inngåtte samarbeidsavtalen. Studiepoengproduksjonen på slike samarbeidsprogrammer er å finne i DBH-rapporter.

NUS-kode

Dette er koden for Statistisk sentralbyrås klassifikasjonsystem av utdanninger. Systemet administreres og vedlikeholdes av SSB. Institusjonene må henvende seg til SSB for å få korrekt NUS-kode for nye programmer. Programmer som klassifiseres på et overordnet nivå, gis verdiene 9 til slutt. F.eks. 611999 (ikke 611000).

Organisering

Variabelen gir opplysning om studieprogrammenes organisering ift. undervisningssted og undervisningsopplegg.
Det er tre gyldige dataverdier (tallverdiene 1, 2 og 3):
1: Undervisning ved institusjonen.
Dette er programmer der undervisningen foregår ved institusjonens/avdelingens ordinære undervisningslokaliteter, dvs. ordinær campusbasert undervisning. Omfatter også programmer der studentene kommer til institusjonens campuslokaliteter for undervisning i bolker; helger, uker etc. Denne type studenter benevnes gjerne for "samlingsstudenter".

2: Desentralisert undervisning.
Dette er studieprogrammer der studenter fysisk møter opp til undervisning ved andre steder enn institusjonens/avdelingens ordinære campuslokaliteter. Det gis vanlig klasseromsundervisning med lærer-/studentkontakt, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger etc. Omfatter ikke programmer som representerer samarbeidsavtaler mellom andre universiteter eller høgskoler.

3. Nettbasert undervisning (med eller uten samlinger).
Studieprogram som tilbys som ren nettundervising, eller i kombinasjon med regionale eller campusbaserte samlinger. Undervisningsformen kjennetegnes av høy grad av fleksibilitet, der undervisningen i stor grad er organisert innenfor digitale læringsrom med kommunikasjon mellom student og lærested.

Andel praksis

Her rapporteres prosentandelen praksis på de ulike programmene, som normalt fremgår av programmets studieplan. Programmer uten praksis gis 0 prosent praksisandel, programmer der praksisk inngår rapporteres med den prosentvise andelen praksis i forhold til hele studieprogrammets normerte lengde. Programmer med praksis vil være der det er organisert et veldefinert praksisopplegg hvor studentene i perioder er under opplæring på arbeidsplasser, eksempelvis helseinstitusjoner, skoler eller bedrifter, som sykepleie, allmennlærer m.m. Programmer der det inngår prosjektoppgaver/oppdrag i samarbeid med eksterne organisasjoner og bedrifter regnes ikke som praksis i denne sammenheng.
Eksempelvis dersom 20 prosent av et studieprogram iht. studieplanen er obligatorisk praksistid for studentene som går på dette programmet, registreres denne prosentandelen.
Studieprogrammer med blank verdi skal rapporteres med verdien 0.

Underv.språk

Ny variabel f.o.m. 2007. Undervisningsspråk på tre tegn iht. ISO-standard ISO639-2. Se http://www.loc.gov/standards/iso639-2/php/code_list.php, første kolonne.
Det tas utgangspunkt i tilbud som er annonsert i studiekatalog etc. som undervisningsspråk annet enn norsk, ikke i hvilke emner/programmer som det i ettertid viste seg å bli undervist i et annet språk enn norsk. Dersom undervisningsspråk er ukjent/blankt skal dette rapporteres med verdien 999 (ukjent).

Videreutdanning

Videreutdanning er ordinære studieprogrammer som gir ny formell kompetanse i universitets- og høgskolesektoren, på lavere eller høyere nivå. De karakteriseres av å være spesielt tilrettelagte tilbud for videreutdanning, dvs. at tilbudet med hensyn til målgruppe, faglig innhold og pedagogisk tilnærming har som intensjon å være videreutdanning tilpasset behov i samfunns- og arbeidsliv. Videreutdanningsprogrammer er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Det foretas egne opptak til videreutdanninger.

I dette feltet er det tre gyldige dataverdier:
0: Programmet regnes IKKE som et videreutdanningsprogram (gjelder også hele mastergradsprogrammer)
1: Programmet regnes som et videreutdanningsprogram, der det ikke kreves en fullført universitets/høgskoleutdanning for å få studierett.
2: Programmet regnes som et videreutdanningsprogram, der det kreves en fullført universitets/høgskoleutdanning for å få studierett.

Tilbys fra

Angir første semester som det tilbys organisert undervisning på et studieprogram. Dataformat: åååås (å=år, s=semester, f.eks 20081 – vår 2008). Studieprogrammer med ukjent/blank verdi for når det ble tilbudt rapporteres med verdien 11111.

Tilbys til

Angir det siste år/semester som det tilbys organisert undervisning for studenter, dvs at det i kommende semester ikke lengre er aktivitet på programmet. For eksempel dersom det siste semesteret det tilbys undervisning er våren 2008 (20081), rapporteres dette som tilbys til. Samme dataformat som Tilbys fra. Programmer som er aktive, dvs tilbys til studenter dette semesteret, gis verdien 99999.

Nytt studietilbud

Ny variabel fra 2008. Variabelen kan benyttes for å identifisere helt nye studieprogrammer et gitt rapporteringssemester, dvs. programmer med faginnhold som ikke tidligere har vært gitt ved institusjonen. Videre å kunne skille disse fra andre typer nye studieprogrammer som er opprettet som videreføringer eller varianter av et allerede eksisterende program. Studieprogrammer opprettet tidligere enn 2008 gis verdien 0. Dette kan bl.a. være gamle godkjenninger fra institusjonen eller departementet.

Gyldige verdier:
0: Programmer opprettet tidligere enn 2008.

1: Reelt sett nytt studieprogram dette semesteret. Representerer studieprogrammer med et faginnhold som ikke tidligere har vært gitt ved institusjonen, som helt nye årsenheter, bachelorprogrammer, masterprogrammer, videreutdanninger etc. Programmet er med andre ord ikke opprettet som en videreføring eller variant av et allerede eksisterende program.

2: Nytt studieprogram opprettet dette semesteret som en videreføring eller variant av et eksisterende program. Det kan være flere årsaker til opprettelse av slike nye programmer:
- Nytt studieprogram opprettet som desentraliserte program, som fjernundervisningsprogram, som deltidsprogram, som eksternt finansiert program, eller lignende forhold knyttet til nye målgrupper og organiseringsformer.
- Nytt program opprettet primært av rapporteringstekniske årsaker, for eksempel pga. rapporteringskrav ift. DBH eller andre instanser, og som er nødvendig for at studentstatistikken skal bli korrekt.
- Nytt program opprettet fordi det er foretatt små justeringer i det faglige innholdet.
- Nytt program opprettet på grunnlag av intern omstrukturering innenfor et fagfelt.
- Nytt program opprettet på grunn av interne behov ved institusjonen, f.eks behov for å kunne skille ut spesifikke studenter.
- Eventuelt andre årsaker til at det opprettes programmer på grunnlag av allerede eksisterende programmer.

Verdien 1 og 2 må legges inn på alle programmer som tilbys studenter fra og med 2008.

Godkjenningsinstans

Her oppgir institusjonene godkjenningsinstans for studieprogrammet. Programmet kan godkjennes enten av NOKUT eller av institusjonen selv etter de fullmakter den har. Et studieprogam har NOKUT-godkjenning når det foreligger et positivt vedtak fra NOKUT på søknad fra institusjonen.

Ved opprettelse av nye programmer av interne eller tekniske årsaker (dvs tilbudstype med dataverdi 2 i dataelementet ovenfor), registreres her dataverdi 2 - Godkjent av institusjonen.

Gyldige verdier:
0: Programmer som er eldre enn 2003 der godkjenningsinstans er ukjent.
1: Godkjent av departementet. (utgått verdi siden NOKUT fikk dette ansvaret fra 2003).
2: Godkjent av institusjonen.
3: Godkjent av NOKUT.

Godkjenningsdato

Nytt dataelement fra 2008. Dato for godkjenningen av programmet, og må legges inn for samtlige programmer som er oppstartet fra og med 2008. For programmer godkjent av institusjonen skal dato for vedtak i styret oppgis, eventuelt andre formelle beslutningsfora, som studienemnd eller lignende. Dersom en slik behandling ikke foreligger, benyttes dato for når studieprogrammet registreres i systemet. Hvis også dette er ukjent, benyttes datoen 01.01 det enkelte år. Format: YYYY-MM-DD.

Engelsk navn

Studieprogrammets engelske navn. Studieprogrammer med blank verdi skal rapporteres med verdien USPESIFISERT.

Kvalifikasjonskode

Kvalifikasjonskoden studieprogrammet fører til. Det settes en gyldig kvalifikasjonskode for de programmene som fører frem til en grad (samme dataverdien som koden i tabellen Kvalifikasjoner). For programmer som ikke fører frem til en grad gis verdien NULL (årsenheter m.m.). Dette en dataverdi som SSB bruker.

Studiepoengkrav kvalifikasjon

Studiepoengkrav for å oppnå grad innenfor studieprogrammet, f.eks. 180 for et program som fører frem til en bachelorgrad. Programmer som ikke har studiepoengkrav gis verdien NULL. (Feltet brukes av SSB.)