Grunnlaget for rapporten er innrapporterte publikasjonstall fra universiteter og høyskoler, per institutt. Institusjonene krediteres for vitenskapelige publikasjoner som er forfattet av personer som oppgir tilknytning til enheten på utgivertidspunktet (gjennom forfatteradresser oppgitt i publikasjonen). Enhetene blir kreditert etter andelen av publikasjonens forfattere som tilhører enheten. Dette kalles forfatterandeler.

Institusjonene rapporterer også antall publikasjoner. Fordi den samme publikasjonen kan krediteres flere enheter (institusjoner eller institutter), vil det være en feilkomponent når data summeres opp på tvers av enheter. Summering av grunnlagsdataene i DBH vil da føre til at den samme publikasjonen kan telles flere ganger, og det aggregerte publikasjonstallet blir inflatert. På grunn av dette vises ikke sektorvis fordeling av antall publikasjoner. Institusjonene rapporterer antall publikasjoner per publiseringskanal, og i tillegg et totaltall for hele institusjonen. Tall på institusjons- og instituttnivå er korrekte. For institusjoner med mer enn to organisatoriske nivåer, vil feilkilden slå inn på fakultetsnivå. Det antas at omfanget av feilkomponenten er relativt liten på fakultetsnivå.

I tillegg til forfatterandeler og antall publikasjoner, benyttes et vektet publikasjonstall som oppsummeringsmål. Med utgangspunkt i de vektede tallene, beregnes publiseringspoeng. De vektede publikasjonstallene er produktet av et kvalitetsmål (nivå) og en vekt for publikasjonsform (tidsskriftsartikkel/antologiartikkel/monografi).

Vektede publikasjonstall etter kvalitetsnivå og publikasjonsform:

PublikasjonsformNivå 1Nivå 2
Artikler i vitenskapelige tidsskrift13
Artikler i antologier0,71
Monografier58

Ved å multiplisere en publikasjons vektede publikasjonstall med forfatterandel, finner en publiseringspoengene denne publikasjonen genererer for en institusjon. Publiseringspoeng benyttes i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Merk at fra og med 2015 er beregningsmåten for publiseringspoeng justert. Du kan lese mer om den nye beregningsmåten her.

Følgende begreper er sentrale i statistikken for vitenskapelig publisering:

Vitenskapelig publikasjon

For å kvalifisere som "vitenskapelig" må en publikasjon tilfredsstille følgende krav:

  1. presentere ny innsikt
  2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Publiseringskanaler

Media som utgir vitenskapelige publikasjoner. Kan være tidsskrifter, forlag, serier, nettsteder.

Forfatterandeler

Institusjoner ("enheter") blir kreditert ved at forfattere oppgir enheten som forfatteradresse i publikasjoner. Hver publikasjon kan ha et ukjent antall forfattere, tilhørende et ukjent antall enheter. For en publikasjon blir da hver enhet kreditert ut fra andelen av forfattere som er tilknyttet enheten. Andelen framkommer ved å dividere antall forfattere tilknyttet enheten, med totalt antall forfattere for publikasjonen.

Forfatterandeler summeres opp for hver publiseringskanal, og for hver publikasjonsform innen kanalen. I DBH-rapportene blir forfatterandelene videre summert opp på de ulike institusjonsnivåer.

Publiseringspoeng

Publiseringspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publiseringspoeng beregnes ved å multiplisere forfatterandeler med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå.

Publikasjonsformer

Type arbeide, for eksempel vitenskapelig artikkel, bokanmeldelse eller debattinnlegg i tidsskrift; vitenskapelig artikkel i konferanseserie, innledning eller vitenskapelig artikkel i antologi, monografi i serie eller hos utgiver. I rapportering til DBH blir ulike former redusert til tre grunnformer:

Publikasjonsform brukes som vektingsgrunnlag for publiseringspoeng. Rangering av publikasjonsformer er etter antatt arbeidsmengde, med utgangspunkt i produksjonsnormene for et doktorgradsarbeid. Det blir anslått at en monografi (en bok) tilsvarer ca. fire artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og at en artikkel i en antologi (bokkapittel) omfatter mindre arbeide enn en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift.

Merk at kolonnene i rapporten som viser prosentfordeling for publikasjonsform er regnet ut på bakgrunn av forfatterandeler, og ikke publiseringspoeng. Årsaken til dette er at publiseringspoeng allerede er vektet i forhold til publikasjonsform, mens forfatterandelene er nøytrale i så måte.

Kvalitetsnivå

Kvalitetsnivå er en rangering av publiseringskanaler etter vitenskapelig kvalitet og prestisje. Rangeringen har to nivåer:

Nivå 1Vitenskapelig publiseringskanal
Nivå 2Vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje

Hvert nivå kombinert med publiseringsform tilordnes en vekt som benyttes i utregning av publiseringspoeng. Publikasjoner i kanaler på nivå 2 får høyere uttelling enn de på nivå 1.

Merk at kolonnene i rapporten som viser prosentfordeling for kvalitetsnivå er regnet ut på bakgrunn av forfatterandeler, og ikke publiseringspoeng. Årsaken til dette er at publiseringspoeng allerede er vektet i forhold til kvalitetsnivå, mens forfatterandelene er nøytrale i så måte.

Referanser

  1. Det nasjonale publiseringsutvalget
  2. Nettside for Norsk publiseringsindikator (NPI): https://npi.nsd.no/
  3. NSDs register over vitenskapelige publiseringskanaler: https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/Forside
  4. Cristin (Current research information system in Norway): http://www.cristin.no/
  5. Instruks for rapportering av vitenskapelig publisering
  6. "Vekt på forskning", rapport utarbeidet under ledelse av forskningsutvalget til Universitets- og høgskolerådet (UHR)