Fagfeltblomstene inneholder data på studietilbud og studenter. Blomstene gir en enkel mulighet til å sammenligne like grupper av studietilbud på tvers av institusjonsgrensene.

Visualiseringen av fagfeltprofilene har form av en blomst der hvert kronblad utgjør en dimensjon eller indikatorområde med sin unike farge, som igjen består av en rekke indikatorer (se også KD-portalens institusjonsblomster). En slik visualisering av profiler gir brukerne en lettfattelig oversikt over ulike dimensjoner ved fagfeltene, og vil være av interesse for mange brukere: NOKUT, institusjonene, Kunnskapsdepartementet, studentene og andre aktører.

NOKUTs sakkyndige kan bruke portalen til å få et inntrykk av ulike sider ved evalueringsobjektet, og til å foreta sammenligninger med tilsvarende fagfelt ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Fagfeltblomstene vil være et godt utgangspunkt til å utføre risiko- og vurderingsanalyser, både i forhold til institusjonenes eget strategiske kvalitetsarbeid og NOKUT sine aktiviteter.

Knappen Detaljert info over blomstene gir detaljert informasjon om bakgrunnsdata for beregning av blomsten for hver institusjon. Til kategorisering av studentdata i ulike fagfelt benyttes NUS-kodeverket (Norsk standard for utdanningsgruppering), som brukes av institusjonene i rapporteringen til SSB og DBH.

Skalering

Størrelsen på blomstens kronblader angis av 10, 20, 30 og opp til 100. Disse tallene er beregnet ut i fra relative størrelser. De reelle indikatorverdiene vises når musemarkøren dras over kronbladene.

Det benyttes ulik skala for de ulike fagfeltene. Dette fordi sammenligning av fagfelt på ulike institusjoner er det primære målet. Til sammen vil det dermed finnes like mange indekser som fagfelt*indikatorer.

Det beregnes en skala for hver av indikatorene. Hver av indikatorene deles inn i 10 intervaller, der hvert intervall er like stort. Den høyeste verdien i hvert datasett deles på antall mulige scores (10), som gis basis for intervallene. For eksempel vil en «høyeste-verdi» på 4,76 gi følgende, øverste intervall: 4,76-4,284. [Beregningen: 4,76/10 = 0,476 (hvert intervall blir dermed 0,476 stort). Øverste intervall blir da 4,76-0,476 = 4,284 → 4,76-4,284.] Neste intervall blir 4,283-3,808, etc.

Ekstremverdier ignoreres i beregningen i tilfeller der sterkt avvikende verdier gir misvisende skalering. Derfor benyttes konsekvent den nest høyeste verdien som «høyeste verdi».

Klikk på indikatorens navn for å skjule/vise detaljert informasjon eller ekspander alle.

1. Studenter (heltidsekvivalenter)

Institusjonens størrelse utgjør en viktig del av institusjonens profil. De ulike fagfeltenes størrelse på den enkelte institusjonen kan avleses ved hjelp av antall studenter.

Alle egen- og eksternfinansierte studenter med studierett (ekskludert de uten eksamens- og studierett). Gjelder alle gradsnivå (unntatt doktorgrad). Definisjon og telletidspunkt som DBHs rapport “Registrerte studenter”. Dataenes telletidspunkt er høstsemesteret (1.oktober).

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 5 i NOKUT-portalens tilsynsinngang. Til forskjell fra indikator 1.1 i «blomsten» i KD-portalen, teller denne indikatoren også eksternfinansierte studenter.

2. Studietilbud

Institusjonens størrelse utgjør en viktig del av institusjonens profil. De ulike fagfeltenes størrelse på den enkelte institusjonen kan avleses ved hjelp av antall studieprogram ved institusjonen.

Antallet avhenger av hvordan institusjonene har strukturert sine studieprogram, for eksempel i forholdet studieprogram og studieretninger. Studieprogrammene gjenspeiler nødvendigvis ikke det reelle utdanningstilbudet og den reelle studieprogramporteføljen. Dette fordi etablering av årskurs øker antallet program med det antallet som tilsvarer antall bachelorprogram der faget i årskurset samtidig er hovedprofil i et bachelorprogram. Dessuten kan en institusjon i visse perioder ha en omlegging av studiestrukturen som fører til at den har både gamle og nye versjoner av studieprogram som aktive program.

Det er brukt samme datagrunnlag og beregning som i indikator 1.4 i «blomsten» i KD-portalen.

3. Attraktivitet: kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass

Indikatoren angir etterspørsel etter studieplasser, og er således et mål på attraktivitet. Det er mange faktorer som bidrar til en institusjons eller et fagfelts popularitet, hvor kvalitet må antas å være en av dem. Stor konkurranse om studieplassene kan være med å påvirke kvaliteten gjennom at det er de mest motiverte og skoleflinke som får studieplass. En høy score kan indikere stor søkning og/eller få studieplasser, mens endring i forholdstallet over tid kan indikere både endret søkning eller at institusjonen har justert antall studieplasser.

Indikatoren deler antall kvalifiserte førstevalgsøkere på antall studieplasser. En kvalifisert førstevalgsøker er en søker som er kvalifisert for sitt høyeste ønske blant studiene på søknaden sin. Kvalifikasjonen oppnås normalt gjennom godkjent vitnemål fra videregående skole. I tillegg har en del studier spesielle opptakskrav, som for eksempel karakterkrav, som søkeren må kvalifisere for. Data på søkere er hentet fra NOM-opptaket i Samordna opptak (via FS). Data på studieplasser hentes fra institusjonenes rapportering av budsjetterte (altså planlagte) antall studieplasser. Dataene gjelder for opptak i høstsemesteret.

Dataene gjelder bare studenter tatt opp via Samordna opptak, noe som betyr at indikatoren primært gjelder opptak til grunnutdanninger, ikke (rene) masterutdanninger.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 2 i NOKUT-portalens tilsynsinngang og indikator 2.7 i «blomsten» i KD-portalen.

4. Inntakskvalitet: karakterpoeng blant nye studenter

Gjennomsnittlig karakterpoeng blant nye studenter indikerer skoleflinkhet, eller "akademisk inntakskvalitet", ved at det angis hvor godt nye studentpopulasjoner har gjort det på videregående skole. Poeng oppnådd av de som begynner (på et studium, i et fagfelt og på en institusjon) forteller mer om inntakskvaliteten enn poeng oppnådd av alle søkerne. Det er også valgt å vise gjennomsnittsverdien, som beregnes med basis i alle de nye studentene, i stedet for poenggrensen, som bare beregnes med basis i studenten med lavest antall poeng.

Dataene gjelder studenter som ble tatt opp via Samordna opptak, som har betalt semesteravgift og som er registrert som studenter 15. oktober. Datagrunnlaget omfatter dermed primært opptak til grunnutdanninger, ikke (rene) masterutdanninger. Studenter tatt opp via lokalt opptak er heller ikke med.

Opptatte studenter i høstsemesteret kobles mot søknadsdata fra Samordna opptak ved hjelp av fødselsnummer. Kun personer det er rapportert karakterpoeng på blir tatt med i beregningen. Uttaket er begrenset til NOM-opptaket, både for søknadsdataene og programmene som indikatoren beregnes for.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 1 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

5. Mastergradsprofil: andel mastergradsstudenter

Indikatoren viser i hvor stor grad institusjonene satser på lengre høyere utdanning innen de ulike fagfeltene.

Det tas utgangspunkt i andelen mastergradsstudenter av samlet antall gradsstudenter. Studenter i integrerte mastergradsutdanninger regnes som mastergradsstudenter også de første årene. Studenter som studerer til å bli høyskolekandidat medregnes i gradsstudenter.

Det er brukt samme datagrunnlag og beregning som i indikator 2.2 i «blomsten» i KD-portalen.

6. Profesjonsprofil: andel studenter i profesjonsstudier

Indikatoren viser i hvor stor grad institusjonene satser på profesjonsutdanninger innen de ulike fagfeltene. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen gradsstudenter i korte profesjonsutdanninger + studenter som studerer til å bli høyskolekandidat av samlet antall gradsstudenter. Årskurs og kortere studiepoenggivende utdanninger er ikke medregnet.

Korte profesjonsprogrammer er blant annet fysioterapeututdanning, ingeniørutdanning, radiografutdanning, sykepleierutdanning, vernepleierutdanning og ulike lærerutdanninger.

Det er brukt samme datagrunnlag og beregning som i indikator 2.1 i «blomsten» i KD-portalen.

7. Fleksible studenter: andel i desentralisert utdanning

Indikatoren viser i hvor stor grad institusjonene satser på fjernundervisning og desentralisert utdanning innen de ulike fagfeltene.

Dette er antall studenter som tar desentralisert undervisning eller fjernundervisning, delt på totalt antall registrerte studenter. Både egenfinansierte og eksternfinansierte studenter tas med.

Det er brukt samme datagrunnlag og beregning som i indikator 2.8 i «blomsten» i KD-portalen.

8. Studiepoengproduksjon per student (heltidsekvivalent)

Indikatoren sier noe om studentenes produktivitet, målt ved oppnådde nye studiepoeng. Ved endringer i studentmassen kan det oppstå store variasjoner i studiepoengproduksjon per student fra år til år. Fordi studiepoengproduksjon skjer i etterkant av registrering som student, vil en økning i studentmassen på kort sikt gi en reduksjon i studiepoeng per student (selv om produksjonen av studiepoeng totalt sett ikke har endret seg). Omvendt er det ved en nedgang i studentmassen.

Både egen- og eksternt finansierte heltidsekvivalenter og studiepoeng inngår. Personer uten studierett inngår ikke. Indikatoren beregnes ved å dele studiepoengene (minus gjentak) produsert for hele året på antall heltidsekvivalenter om høsten.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 7 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

9. Strykprosent

I undersøkelser av institusjoner eller studier over tid, kan andel stryk være en god indikator på kvalitetsarbeid og eventuelle endringer som har skjedd i tidsperioden. Karakterskalaen benyttes ulikt på ulike institusjoner og innen ulike fagfelt, slik at sammenlikning mellom disse må utføres med forsiktighet. Indikatoren må også tolkes med varsomhet på grunn av at lav strykprosent kan indikere både lave standarder i eksamensoppgavene og eksamensvurderingen, flinke studenter og god utdanningskvalitet.

Indikatoren teller antall eksamenskandidater totalt som har fått sensur tilsvarende stryk opp i mot alle eksamenskandidater. Data omfatter kun sensurerte eksamensbesvarelser. Eksamenskandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syke, eller ikke møter opp, skal ikke tas med. Doktorgradsnivået er også utelatt. Dataene gjelder for hele kalenderåret.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 10 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

10. Andel eksamenskarakterer A+B

Indikatoren viser hvor stor andel av de som består eksamen som oppnår de to beste karakterene. Indikatoren måler på sett og vis det motsatte av strykprosent. Disse to indikatorene måler to sider av samme sak, og er like relevante når en skal vurdere kvalitetssikringsarbeid. Karakterskalaen benyttes ulikt på ulike institusjoner og innen ulike fagfelt, slik at sammenlikning mellom disse må utføres med forsiktighet. Indikatoren må også tolkes med varsomhet på grunn av at høy andel A+B kan indikere både lave standarder i eksamensoppgavene og eksamensvurderingen, flinke studenter og god utdanningskvalitet.

Baseres på andel A- og B-karakterer av alle beståtte karakterer i skalaen A-E, oppnådd av alle studenter unntatt phd-studenter. Dataene gjelder for hele kalenderåret. Dataene gjelder kun studenter med studierett.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 11 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

11. Utvekslingsstudenter – andel utreisende

Indikatoren sier noe om institusjonenes evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andel utreisende utvekslingsstudentene (til andre land) – i forhold til den totale studentmassen. Indikatoren kan sammen med andre relevante indikatorer bidra til å danne et bilde av attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil.

Måler antall «utreisende» studenter i utvekslingsavtaler opp mot totalt antall registrerte studenter ved institusjonen. Utvekslingen som er inkludert skjer på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler og avtaler på phd-nivå er ikke med. Det finnes mer informasjon tilknyttet DBHs rapport Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Data på utveksling gjelder hele kalenderåret, data på studenter gjelder for høstsemesteret (1.oktober). Dataene gjelder kun studenter med studierett.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 9 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

12. Utvekslingsstudenter – andel innreisende

Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andel innreisende utvekslingsstudentene (fra andre land) – i forhold til den totale studentmassen. Indikatoren kan sammen med andre relevante indikatorer bidra til å danne et bilde av attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil.

Måler antall «innreisende» studenter i utvekslingsavtaler opp mot totalt antall registrerte studenter ved institusjonen. Utvekslingen som er inkludert skjer på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler og avtaler på phd-nivå er ikke med. Det finnes mer informasjon tilknyttet DBHs rapport Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Data på utveksling gjelder hele kalenderåret, data på studenter gjelder for høstsemesteret (1.oktober). Dataene gjelder kun studenter med studierett.

Datagrunnlaget og beregningen er som i indikator 8 i NOKUT-portalens tilsynsinngang.

13. Fremmedspråklige kurstilbud

Indikatoren sier noe om institusjonens internasjonaliseringsarbeid, målt ved andel kurstilbud (emner) som ikke gis på norsk ved institusjonene og på deres ulike fagfelt. Indikatoren kan sammen med andre relevante indikatorer bidra til å danne et bilde av attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil.

Indikatoren teller fremmedspråklige kurstilbud som andel av det totale tilbudet ved institusjonen, begrenset til emner på 10 studiepoeng eller mer. Språkfag og emner med ukjent undervisningsspråk ekskluderes.

Datagrunnlaget er likt som for indikator 4.3 i «blomsten» i KD-portalen, men vises her som andel av totalt i stedet for antall.