Det følgende er en oversikt over alle indikatorene i NOKUT-portalen. Indikatorene er inndelt i fire grupper: Studentdata, Doktorgradsdata, Data om tilsatte, Publiseringsdata. Eventuelle endringer i NOKUT-portalen og dens indikatorer føres i Endringsloggen.

Klikk på indikatorens navn for å skjule/vise detaljert informasjon eller ekspander alle.

Begrens listen til indikatorer med formål:

Studentdata

NOKUT-portalen inneholder data om studentpopulasjonen, studentenes forutsetninger, gjennomstrømming og resultater.

I NOKUT-portalens studentdata inngår bare de med studierett. Personer uten studierett kan være privatister, som i mindre grad enn ordinære studenter påfører institusjonene kostnader i form av undervisningsressurser, og som ikke er en del av studiemiljøet. Personer uten studierett kan også være personer på forkurs som ikke har eksamensrett innen høyere utdanning.

NOKUT bruker data på både egen- og eksternt finansierte studenter (heltidsekvivalenter) der det er relevant. Eksternt finansierte studenter er gjerne personer i videreutdanning eller er på oppdragsfinansierte kurs. For NOKUT er det – i akkrediteringene – ikke naturlig å skille mellom disse kategoriene, all den tid begge gruppene teller like mye i kvalitetssammenheng. Med det menes at også eksternt finansierte studenter innvirker på resultatdata som strykprosent og gjennomføring, og at de i like stor grad som de egenfinansierte krever ressurser og bør ligge til grunn for indikatorer som for eksempel “Studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk”.

Hvorvidt NOKUT bruker data om antall studenter eller heltidsekvivalenter varierer fra indikator til indikator, men fremkommer av indikatornavnet og dokumentasjonen tilknyttet den enkelte indikator. Heltidsekvivalenter er et konstruert mål på antall studenter som studerer på heltid, og regnes ut fra antall studiepoeng per studietilbud, slik at studenter på et 4-årig program som har vanlig normering på 3 år, omregnes til 0,75 heltidsekvivalenter.

Resultatindikatorene forteller både noe om studentenes gjennomføringsevne, og noe om institusjonenes og studietilbudenes evne til å stimulere produktivitet. Den enkelte av disse indikatorene gir ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere kvalitet. Men sett i sammenheng med hverandre og med annen informasjon, kan indikatorene bidra til å skape et bedre og bredere bilde av institusjonens eller studiets resultater. Resultatdata er primært relevant ved tilsyn med eksisterende virksomhet.

1. Karakterpoeng blant nye studenter

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende institusjoner, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Gjennomsnittlig karakterpoeng blant nye studenter indikerer skoleflinkhet, eller "akademisk inntakskvalitet", ved at det angis hvor godt nye studentpopulasjoner har gjort det på videregående skole. Poeng oppnådd av de som faktisk begynner på studiet forteller mer om inntakskvaliteten enn poeng oppnådd av søkerne. Dataene gjelder bare studenter tatt opp via Samordna opptak (SO), noe som betyr at indikatoren primært gjelder opptak til grunnutdanninger, ikke (rene) masterutdanninger. Studenter tatt opp via lokalt opptak er heller ikke med.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om studentopptak.

NOKUT bruker indikatoren i forbindelse med Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer.

Spesifikasjon:

Dataene gjelder studenter som ble tatt opp via Samordna opptak, som har betalt semesteravgift og som er registrert som studenter 15. oktober.

Opptatte studenter i høstsemesteret kobles mot søknadsdata fra Samordna opptak ved hjelp av fødselsnummer. Kun personer det er rapportert karakterpoeng på blir tatt med i beregningen. Uttaket er begrenset til NOM-opptaket, både for søknadsdataene og programmene som indikatoren beregnes for.

2. Konkurransepoeng blant nye studenter

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Konkurransepoeng forteller mer om studentpopulasjonens kvalifikasjoner enn karakterpoeng, som kun forteller om den “akademiske” inntakskvaliteten. Gjennomsnittmålet brukes fordi det forteller noe om hele gruppa av nye studenter, i motsetning til poenggrense som bare angir nivået på én student, nemlig den svakeste. Brukt sammen med karakterpoeng er konkurransepoeng med på å danne et mer helhetlig bilde av hvor godt “forberedt” nye studentpopulasjoner er for høyere utdanning. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og andre poeng det er mulig å oppnå. Mer om poengberegning: http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/ Hva som utløser konkurransepoeng vil variere mellom ulike studier og indikatoren vil derfor være best egnet til å vurdere faglig avgrensede studentpopulasjoner (studietilbud innen samme type utdanning). Dataene gjelder bare studenter tatt opp via Samordna opptak (SO), noe som betyr at indikatoren primært gjelder opptak til grunnutdanninger, ikke (rene) masterutdanninger. Studenter tatt opp via lokalt opptak er heller ikke med.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om studentopptak.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. I følge NOKUTs forskrift § 7-1 skal det redegjøres for forventet studentrekruttering. For nye studier finnes ikke indikatoren. Data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier presenteres. Andre data, som forventet studentopptak, innhentes direkte fra institusjonene.

NOKUT bruker indikatoren i forbindelse med evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer.

Spesifikasjon:

Dataene gjelder studenter som ble tatt opp via Samordna opptak, som har betalt semesteravgift og som er registrert som studenter 15. oktober.

Opptatte studenter i høstsemesteret kobles mot søknadsdata ved hjelp av fødselsnummer. Uttaket er begrenset til NOM-opptaket, både for søknadsdataene og programmene som indikatoren beregnes for.

For hver søker for gitt høstsemester, blir gjennomsnittsverdien for karakterpoeng, realfagspoeng, andre poeng og språkpoeng beregnet ut fra dataene for den personen. Kun personer med levert verdi på karakterpoeng blir med. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng, fordypningspoeng (2008), realfagspoeng, andre poeng og språkpoeng. Kategorien “andre poeng” inkluderer kjønnspoeng, poeng for opptaksprøver, tilleggspoeng og alderspoeng.

3. Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende institusjoner, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Angir etterspørselen etter studieplassene på et gitt studium eller institusjon, og er således et mål på attraktivitet. Det er mange faktorer som bidrar til hvorvidt et studium er populært eller ikke, hvor kvalitet må antas å være en av dem. Stor konkurranse om studieplassene kan være med å påvirke kvaliteten gjennom at det er de mest motiverte og skoleflinke som får studieplass. Et høyt forholdstall kan indikere stor søkning og/eller få studieplasser, mens endring i forholdstallet over tid kan indikere både endret søkning eller at institusjonen har justert antall studieplasser. Dataene gjelder bare studenter tatt opp via Samordna opptak (SO), noe som betyr at indikatoren primært gjelder opptak til grunnutdanninger, ikke (rene) masterutdanninger.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om studentopptak.

NOKUT bruker indikatoren i forbindelse med Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer.

Spesifikasjon:

Indikatoren deler antall kvalifiserte førstevalgsøkere på antall studieplasser. En kvalifisert førstevalgsøker er en søker som er kvalifisert for sitt høyeste ønske blant studiene på søknaden sin. Kvalifikasjonen oppnås normalt gjennom godkjent vitnemål fra videregående skole. I tillegg har en del studier spesielle opptakskrav, som for eksempel karakterkrav, som søkeren må kvalifisere for. Data på søkere er hentet fra NOM-opptaket i SO (via FS), og definisjon og telletidspunkt er som i DBHs rapporteringskrav og KD-portalen. Data på studieplasser hentes fra institusjonenes rapportering av budsjetterte (altså planlagte) antall studieplasser. Dataene gjelder for opptak i høstsemesteret.

4. Studentopptak

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren angir det totale volumet på nye studentpopulasjoner, både de som tas opp lokalt og via Samordna opptak. Indikatoren bidrar til å skape et helhetlig bilde av en institusjon eller et studium og setter andre indikatorer i sammenheng.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. I følge NOKUTs forskrift § 7-1 skal det redegjøres for forventet studentrekruttering. For nye studier finnes ikke indikatoren. Data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier presenteres. Andre data, som forventet studentopptak, innhentes direkte fra institusjonene.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 3-5, § 4-5 og § 5-5 skal institusjonen ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om studentopptak.

Spesifikasjon:

Studentopptak gjelder alle studenter (gamle og nye) som tas opp på et studietilbud, dvs. som “tar studieplassen” og som betaler semesteravgift i første semester etter opptak (normalt høstsemesteret). Data gjelder både sentralt og lokalt opptatte, både egen- og eksternfinansierte studenter, samt opptak til alle gradsnivå (unntatt doktorgrad). Bare personer med studierett telles. Definisjon og telletidspunkt som i DBHs rapport “Opptakstall”. Dataene gjelder for totalt opptak hele kalenderåret.

5. Andel egne mastergradsstudenter

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende institusjoner, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikerer hvor mange studenter med bachelorgrad fra «egen» institusjon som fortsetter med mastergrad på institusjonen. Dette indikerer indirekte evnen til å tiltrekke seg studenter fra andre institusjoner (og land). Indikatoren sier noe om studentflyt, og kan sammen med blant annet søkertall indikere noe om mastergradsstudienes popularitet. Imidlertid kan det være vanskelig å tolke tallene.

Eksempelvis kan høy andel mastergradsstudenter med bachelorgrad fra egen institusjon bety:
  • at studenter som har tatt bachelorgrad er fornøyd med institusjonen/studiene
  • at studentpopulasjonen ved den aktuelle institusjon er lite “reisevillige”
  • at få studenter ved andre institusjoner er interessert i eller oppmerksomme på institusjonens mastergradsprogrammer
  • at bare institusjonens egne studenter (fra ett gitt bachelorstudium) kvalifiserer for opptak

På sikt ønsker NOKUT i fellesskap med NSD å utvikle indikatorer som bedre beskriver inntakskvalitet i mastergradsutdanningene.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier og institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om studentopptak.

Spesifikasjon:

Tallene genereres ved hjelp av individdata. Indikatoren måler hvor stor andel av institusjonens studenter på høyere nivå (HN, M2, M5, ME, MX, PR) som tidligere er registert med bachelorgrad på samme institusjon. Som bachelorgrad regnes alle oppnådde kvalifikasjoner på lavere nivå (AR, B3, B4, HK, LN, YU). Fullført studieprogram på lavere nivå må være på minst 60 studiepoeng. Telletidspunkt er høstsemesteret (1.oktober).

Individdata på ferdige kandidater finnes kun f.o.m. våren 2010, dvs. at de som tok bachelorgrad før dette ikke vil bli tatt med. Mange masterstudenter blir dermed utelatt fra datagrunnlaget for 2010, deretter vil andel som er utelatt synke år for år. Dette gir misvisende sammenligning over tid, derfor publiseres kun siste tilgjengelige års data foreløpig (Bare data for 2012 publiseres i 2013).

6. Registrerte studenter

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Informasjon om antall studenter gjør det mulig å sette andre indikatorer inn i en sammenheng, og gjør det enklere å tolke andre indikatorer.

Spesifikasjon:

Alle egen- og eksternfinansierte studenter med studierett (ekskludert de uten eksamens- og studierett). Gjelder alle gradsnivå (unntatt doktorgrad). Definisjon og telletidspunkt som DBHs rapport “Registrerte studenter”. Dataenes telletidspunkt er høstsemesteret (1.oktober).

7. Kvinneandel - studenter

Brukes av NOKUT til:
Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Et samlet uttrykk for en enhets (studietilbud, avdeling etc.) kjønnsfordeling blant de registrerte studentene viser potensialet for fremtidig rekruttering inn i doktorgradsløp, akademia og i arbeidslivet for øvrig.

Indikatoren belyser kjønnsproblematikken som finnes i mange studier / på mange institusjoner. Indikatoren benyttes av institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Alle egen- og eksternfinansierte studenter med studierett (ekskludert de uten eksamens- og studierett). Gjelder alle gradsnivå (unntatt doktorgrad). Definisjon og telletidspunkt som DBHs rapport “Registrerte studenter”. Dataenes telletidspunkt er høstsemesteret (1.oktober).

8. Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent)

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren sier noe om studentenes produktivitet, målt ved oppnådde nye studiepoeng. Oppnådde studiepoeng på allerede beståtte eksamener (“gjentak”) er ikke inkludert i tallene. Ved endringer i studentmassen kan det oppstå store variasjoner i studiepoengproduksjon per student fra år til år. Fordi studiepoengproduksjon skjer i etterkant av registrering som førsteårsstudent, vil det kunne forekomme en ubalanse i forholdstallene. En økning i studentmassen vil på kort sikt gi en reduksjon i studiepoeng per student (selv om produksjonen av studiepoeng totalt sett ikke har endret seg).

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Indikatoren kan sies å måle en side ved gjennomføringsevne.

Spesifikasjon:

Både egen- og eksternt finansierte heltidsekvivalenter og studiepoeng inngår. Personer uten studierett inngår ikke. Indikatoren beregnes ved å dele studiepoengene (minus gjentak) produsert for hele året på antall heltidsekvivalenter om høsten.

9. Studentutveksling - andel innreisende

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de innreisende utvekslingsstudentene (fra andre land) utgjør av den totale studentmassen. Indikatoren kan også sammen med andre relevante indikatorer bidra til å danne et bilde av attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil. NOKUT bruker andel utvekslingsstudenter av totalt antall studenter, som gir innsikt i det relative omfanget av utveksling.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1, med henvisning til kapitlene 3 til 7 i forskriften (se § 7-2), skal det i tilsynet med etablerte studier vurderes om studiet har ordninger for studentutveksling og internasjonalisering som er relevant for studiet.

Spesifikasjon:

Måler antall «innreisende» studenter i utvekslingsavtaler opp mot totalt antall registrerte studenter ved studietilbudet/institusjonen. Utvekslingen som er inkludert skjer på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler og avtaler på phd-nivå er ikke med. Det finnes mer informasjon tilknyttet DBHs rapport “Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram”. Data på utveksling gjelder hele kalenderåret, data på studenter gjelder for høstsemesteret (1.oktober). Dataene gjelder kun studenter med studierett.

10. Studentutveksling - andel utreisende

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren sier noe om institusjonens evne og vilje til internasjonalisering, målt ved andelen de utreisende utvekslingsstudentene (til andre land) utgjør av den totale studentmassen. Indikatoren kan også sammen med andre relevante indikatorer bidra til å danne et bilde av attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil. NOKUT bruker andel utvekslingsstudenter av totalt antall studenter, som gir innsikt i det relative omfanget av utveksling.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1, med henvisning til kapitlene 3 til 7 i forskriften (se § 7-2), skal det i tilsynet med etablerte studier vurderes om studiet har ordninger for studentutveksling og internasjonalisering som er relevant for studiet.

Spesifikasjon:

Måler antall «utreisende» studenter i utvekslingsavtaler opp mot totalt antall registrerte studenter ved studietilbudet/institusjonen. Utvekslingen som er inkludert skjer på grunnlag av formaliserte utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen er minst tre måneder. Individbaserte avtaler og avtaler på phd-nivå er ikke med. Det finnes mer informasjon tilknyttet DBHs rapport “Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram”. Data på utveksling gjelder hele kalenderåret, data på studenter gjelder for høstsemesteret (1.oktober). Dataene gjelder kun studenter med studierett.

11. Strykprosent

Brukes av NOKUT til:
Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

I undersøkelser av institusjoner eller studier over tid, kan andel stryk være en god indikator på kvalitetsarbeid og eventuelle endringer som har skjedd i tidsperioden. Karakterskalaen benyttes imidlertid ulikt på ulike institusjoner og studier, slik at sammenlikning mellom disse må utføres med forsiktighet. Indikatoren må også tolkes med varsomhet, all den tid lav strykprosent kan indikere både lave standarder i eksamensoppgavene og eksamensvurderingen, flinke studenter og god utdanningskvalitet. Store endringer fra ett år til ett annet innen et studietilbud kan tyde på enten sviktende kvalitet eller skjerpede krav.

Store variasjoner over tid (eller rom) gir grunnlag for å undersøke hvorvidt institusjonens kvalitetssikringssystem fanger opp årsaker til dette. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Spesifikasjoner som i DBH-rapporten “Strykprosent, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet”. Teller antall eksamenskandidater totalt som har fått sensur tilsvarende stryk opp i mot alle eksamenskandidater. Data omfatter kun sensurerte eksamensbesvarelser. Eksamenskandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syke, eller ikke møter opp, skal ikke tas med. Doktorgradsnivået er også utelatt. Dataene gjelder for hele kalenderåret.

12. Andel eksamenskarakterer A + B

Brukes av NOKUT til:
Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren viser hvor stor andel av eksaminandene som består eksamen som oppnår de to beste karakterene. Indikatoren måler på sett og vis det motsatte av strykprosent. Disse to indikatorene måler to sider av samme sak, og er like relevante når en skal vurdere kvalitetssikringsarbeid. Se ellers omtale av strykprosent, og forbehold ved bruk av karakter-indikatorer.

Indikatoren gir informasjon om andelen - av de som består - som oppnår A+B. Store variasjoner over tid (eller rom) gir grunnlag for å undersøke hvorvidt institusjonens kvalitetssikringssystem fanger opp årsaker til dette.

Spesifikasjon:

Baseres på andel A- og B-karakterer av alle beståtte karakterer i skalaen A-E, oppnådd av alle studenter unntatt phd-studenter. Spesifikasjoner fra DBH-rapporten “Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet” benyttes. Dataene gjelder for hele kalenderåret. Dataene gjelder kun studenter med studierett.

13. Ferdige kandidater

Brukes av NOKUT til:
Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren viser hvor mange som har kommet gjennom et helt faglig løp. Forutsatt at alle som har fullført holder tilfredsstillende standard er dette en kvalitetsindikator. Indikatoren bidrar til å skape et helhetlig bilde av en institusjon eller et studium og setter andre indikatorer i sammenheng.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. Indikatoren er relevant i tilsyn med akkrediterte studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Indikatoren kan sies å måle en side ved gjennomføringsevne.

Spesifikasjon:

Definisjon og telletidspunkt som i DBHs rapport “Ferdige kandidater”. Egen- og eksternt finansierte kandidater som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser inngår. Dataene gjelder for hele kalenderåret.

Doktorgradsdata

NOKUT-portalen inneholder data om antall inngåtte og avlagte doktorgradsavtaler, samt stipendiatenes gjennomstrømming. Disse indikatorene sier noe om fagmiljøets størrelse og robusthet, rekrutteringspotensiale og evne til å tiltrekke seg forskningsmidler.

Dataene gjelder de som er i organisert forskerutdanning og omfattes av en konkret doktorgradsavtale i det gjeldende kalenderåret. Det skilles ikke mellom eksternt og internt finansierte grader, med unntak av indikatoren «Andel egenfinansierte doktorgradsavtaler».

Doktorgradsavtaler rapporteres semestervis til DBH ett år etter. Det betyr at tall for 2015 høst rapporteres først høsten 2016. Dermed er disse dataene de siste opplysningene som blir tilgjengelige i NOKUT-portalen for hvert år.

14. Inngåtte (nye) doktorgradsavtaler

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

I og med at departementets nye forskrift for doktorgradsstudier legger til grunn minstekrav for opptak og antall stipendiater i et program er dette en viktig indikator. Den kan også være nyttig i forbindelse med vurdering av andre indikatorer, som for eksempel gjennomstrømningsdata, og egner seg til å undersøke utviklingen ved en institusjon eller et fagmiljø over tid.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. I følge NOKUTs forskrift § 7-1 skal det redegjøres for forventet rekruttering. For nye studier kan ikke data på dette finnes. Data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier presenteres. Andre data, som forventet studentopptak, innhentes direkte fra institusjonene. Indikatoren trengs også på grunn av formuleringer i KDs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 3-1 om at institusjonen må dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. Indikatoren belyser hvorvidt institusjonen har stabilt opptak på doktorgradsprogrammene. I følge NOKUTs forskrift § 4-6 og § 5-6 skal institusjonen ha «jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater».

Indikatoren er relevant ved tilsyn med eksisterende virksomhet. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet med etablerte studier også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om rekruttering (se merknad til § 8-1).

Spesifikasjon:

Som i DBHs rapport “Nye doktorgradsavtaler”. Indikatoren omfatter de som er i organisert forskerutdanning. Dataene gjelder for hele kalenderåret.

15. Doktorgradsavtaler totalt

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren inkluderes for å kunne vurdere om fagmiljøet er tilpasset studiet, altså om fagmiljøet er stort nok i forhold til antall stipendiater. Videre bidrar den til å sette data på opptak, gjennomstrømning og avlagte doktorgrader inn i en bredere sammenheng. Dette kan være en god indikator på robusthet. Se ellers indikatoren ovenfor.

NOKUT bruker indikatoren ved audit, akkreditering av institusjoner og studier og revidering av akkreditering av institusjoner og studier. For nye studier kan ikke data på dette finnes i DBH, men det er relevant å inkludere DBH-data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier. Andre data innhentes direkte fra institusjonene. Indikatoren trengs også på grunn av formuleringer i KDs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 3-1 om at institusjonen må dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart.

Spesifikasjon:

Som i DBHs rapport “Totalt antall doktorgradsavtaler”, gjelder de som er i organisert forskerutdanning. Dataene gjelder alle som er aktive i doktorgradsprogrammer, og som omfattes av en konkret doktorgradsavtale, i høstsemesteret.

16. Kvinneandel - doktorgradsavtaler

Brukes av NOKUT til:
Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Et samlet uttrykk for et institutts/avdelings og institusjons kjønnsfordeling viser potensialet for fremtidig rekruttering inn i akademia.

Indikatoren belyser kjønnsproblematikken som finnes i mange studier og ved mange institusjoner. Indikatoren benyttes av institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Som i DBHs rapport “Totalt antall doktorgradsavtaler”, gjelder de som er i organisert forskerutdanning. Dataene gjelder alle som er aktive i doktorgradsprogrammer, og som omfattes av en konkret doktorgradsavtale, i høstsemesteret.

17. Andel egenfinansierte doktorgradsavtaler

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren er et uttrykk for evnen til å tiltrekke seg finansiering fra eksterne kilder, samt institusjonens prioriteringer i forhold til doktorgradsutdanning. En høy og eventuell stigende andel finansiert over egen ramme (dvs. egenfinansiert) over tid, kan tyde på at fagmiljøet er sårbart dersom årsaken er manglende evne til ekstern innhenting av forskningsmidler.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. I følge NOKUTs forskrift § 7-1 skal det redegjøres for forventet rekruttering, da er det naturlig også å redegjøre for forholdet mellom ekstern og intern rekruttering. For nye studier kan ikke data på dette finnes. Data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier presenteres. Andre data, som forventet studentopptak, innhentes direkte fra institusjonene. Indikatoren trengs også på grunn av formuleringer i KDs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 3-1 om at institusjonen må dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart og at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. Indikatoren belyser hvorvidt institusjonen har stabilt opptak på doktorgradsprogrammene. I følge NOKUTs forskrift § 4-6 og § 5-6 skal institusjonen ha «jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater».

Indikatoren er relevant ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder også ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

Spesifikasjon:

Som i DBHs rapport “Totalt antall doktorgradsavtaler”, gjelder de som er i organisert forskerutdanning. Dataene gjelder alle som er aktive i doktorgradsprogrammer, og som omfattes av en konkret doktorgradsavtale, i høstsemesteret.

18. Avlagte doktorgrader

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Viser alle som har disputert ved institusjonen eller studiet, og kan ses på som en indikator for kvalitet både for fagmiljøet generelt, rekruttering av kvalifiserte stipendiater og veiledning. I likhet med de foregående indikatorene kan det også si noe om hvorvidt fagmiljøet er stort nok i forhold til antall stipendiater og kan være en god indikator på robusthet. Se ellers indikatorene ovenfor.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. Indikatoren har ingen konkret referanse til forskriften, den inkluderes for å sette det nye studiet inn i en bredere sammenheng. For nye studier kan ikke data på dette finnes i DBH, men det er relevant å inkludere data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier. Andre data innhentes direkte fra institusjonene.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. Indikatoren angir hvor mange kandidater institusjonen klarer å få fram til disputas hvert år. Den setter indikatorer på gjennomstrømning inn i en bredere sammenheng. NOKUTs forskrift § 4-6 og § 5-6 settes krav til institusjonens kandidatproduksjon.

Indikatoren er relevant ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder også ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet med etablerte studier også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om kandidatproduksjon (se merknad til § 8-1).

NOKUT bruker indikatoren ved audit. Indikatoren synliggjør volum på doktorgradsutdanningen og kan være relevant for å vurdere hvorvidt det er interessant å se spesielt på doktorgradsutdanningen.

Spesifikasjon:

Spesifikasjoner som i DBHs rapport “Avlagte doktorgrader”. Her telles alle som har disputert. Data omfatter kun organisert doktorgradsutdanning, ikke dr.philos, og kun de personer som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for. Personer som er ansatt som doktorgradsstipendiater i samarbeid med en annen institusjon, rapporteres kun av den institusjonen som skal tildele graden. Dataene gjelder for disputaser i hele kalenderåret.

19. Stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren måler hastigheten til de som disputerte. Svak gjennomstrømning kan være en indikator på sviktende kvalitet. Gjennomstrømning er et av departementets virksomhetsmål for sektoren og er derfor en viktig indikator. Indikatoren skiller seg fra de andre gjennomstrømmingsindikatorene ved at den tar utgangspunkt i de som fullførte et år, for så å telle «bakover» hvor mange år de brukte, (i stedet for å ta utgangspunkt i de som startet et år og så telle «fremover» til når de disputerte). Frafall er ikke inkludert i denne indikatoren. Brutto årsverk tar ikke høyde for «naturlige avbrudd» som permisjoner.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. Indikatoren har ingen konkret referanse til forskriften, den inkluderes for å sette det nye studiet inn i en bredere sammenheng. For nye studier kan ikke data på dette finnes i DBH, men det er relevant å inkludere data som gjelder enheten studiet er tenkt å tilhøre og data på lignende studier. Andre data innhentes direkte fra institusjonene.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. Indikatoren angir hvor mange kandidater institusjonen klarer å få fram til disputas hvert år. Den setter indikatorer på gjennomstrømning inn i en bredere sammenheng. NOKUTs forskrift § 4-6 og § 5-6 settes krav til institusjonens kandidatproduksjon.

Indikatoren er relevant ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder også ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 skal det i tilsynet med etablerte studier også legges til grunn dokumentasjon som gir indikasjoner på gjennomføringsevne og resultater. Eksempler på slik dokumentasjon er informasjon om kandidatproduksjon (se merknad til § 8-1).

NOKUT bruker indikatoren ved audit. Indikatoren synliggjør hvor raskt en institusjon får kandidatene gjennom, og kan være relevant for å vurdere hvorvidt det er interessant å se spesielt på doktorgradsutdanningen.

Spesifikasjon:

Indikatoren viser gjennomsnittlig antall årsverk brukt per avlagte doktorgrad i organisert doktorgradsutdanning. Kandidater som ikke har vært tilknyttet et doktorgradsprogram ved institusjonen («dr.philos.») er utelatt fra beregningen.

Indikatoren er beregnet på bakgrunn av individdata, og kun for den institusjonen som tildeler graden. Antall dager mellom dato for finanisering og dato for innlevert avhandling beregnes, og deles på 365 for å finne brutto årsverk for hver doktorgrad. Gjennomsnittlig verdi per studieprogram blir deretter lagt inn i portalen. Doktorgrader med mindre enn 30 dager mellom dato for finansiering og dato for innlevert avhandling inngår ikke i beregningen. Merk at denne indikatoren måler hastigheten til de som fullførte; frafalte teller ikke.

Data om tilsatte

NOKUT-portalen inneholder data om størrelsen på fagmiljøet i forhold til antall studenter, ulike stillingskategorier og ansettelsesforhold. De fleste av disse indikatorene sier noe om utdanningskvalitet, mens en del er inkludert for å sette indikatorene inn i en sammenheng.

Dataene er ikke tilgjengelige på studietilbudsnivå eller på grupperingene fagfelt og faggruppe, og kan bare presenteres på enhetsnivå (institutt, avdeling, fakultet). Det refereres likevel til forskriftens kvantitative krav om fagmiljø i forbindelse med akkreditering av studier, da det er relevant å inkludere data på avdelingen/instituttet utdanningen hører til. Indikatorene gjelder samlede tall for alle finansieringskategoriene, det splittes altså ikke opp etter hvor stillingenes finansiering kommer fra.

Noen av indikatorene inkluderer alle faglige årsverk inkludert stipendiater, mens i andre indikatorer er stipendiatene utelatt. Dette fremgår av indikatornavnet og dokumentasjonen tilknyttet den enkelte indikator. Her vil det også være en spesifikasjon over nøyaktig hvilke stillingskategorier som inngår. Grunnen til at dette varierer er at stipendiatene bidrar til faglig utvikling samtidig som de er personer under utdanning som mottar undervisning og veiledning fra de andre i fagmiljøet. De faller dermed ikke alltid under definisjonen av fagmiljø I NOKUTs forskrift som de personene som “… gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet”. Eksempelvis, ved beregninger av andel fast ansatte, er stipendiater utelatt delvis for å unngå at institusjoner som satser på rekrutteringsstillinger skal fremstå med en uforholdsmessig lav verdi på denne indikatoren.

I forbindelse med NOKUTs akkrediteringer, vil NOKUT innhente mer presise data på tilsatte fra institusjonene enn det DBH kan gi. Disse dataene kan omfatte andre stillinger enn de som oppgis til DBH. Det vil være en sakkyndig vurdering av hvilke stillinger og personer som skal inngå i “fagmiljø”, basert på blant annet den informasjonen NOKUT mottar fra institusjonene.

20. Studenter (heltidsekvivalenter) per faglig årsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Med faglig årsverk menes her fagmiljøets størrelse. Indikatoren angir fagmiljøenes størrelse i forhold til antall heltidsekvivalenter, et mål som ofte brukes i kvalitetsvurderinger. Indikatoren kan tolkes på mange måter, og kan si noe om både organisering av undervisning, læringsmiljø, studentrekruttering eller ressursbruk med hensyn til utnyttelse av lærekreftene. Som alle andre indikatorer må den derfor sees i sammenheng med annen kvalitativ og kvantitativ informasjon.

Data på heltidsekvivalenter brukes. Dette målet, i forhold til studenter, gir bedre sammenligningsgrunnlag mellom enheter pga. ulik forekomst av deltidsstudier. Stillingene som inngår i indikatoren begrunnes fra forskriftens definisjon av fagmiljø: “Med fagmiljø menes de personene som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studiet”. Dermed skal alle som driver forskning og undervisning defineres som en del av fagmiljøet, også postdoktorer og forskere og, som i overveiende grad driver med forskning og undervisning. Spesialistkandidater og stipendiater inkluderes ikke, da de er personer som er under utdanning og som mottar undervisning og veiledning fra de andre i fagmiljøet. Videre vil det å inkludere disse stillingene kunne gi misvisende forholdstall for institusjoner og fagmiljø som er i ferd med å bygge opp den faglige kompetanse gjennom doktorgradskvalifisering, og som derfor har mange stipendiater.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 krever blant annet at fagmiljøets størrelse skal være tilpasset studiet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 skal det være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings, forsknings- og utviklingsoppgaver i fagområdene. Indikatoren anses som nødvendig for å gi de sakkyndige et kvantitativt grunnlag for vurderingen.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

NOKUT bruker indikatoren ved audit. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Heltidsekvivalenter er et konstruert mål på antall studenter som studerer på heltid, og regnes ut fra antall studiepoeng per studietilbud, slik at studenter på et 4-årig program som har vanlig normering på 3 år, omregnes til 0,75 heltidsekvivalenter. Både egenfinansierte og eksternt finansierte heltidsekvivalenter inkluderes, men studenter på doktorgradsnivå er utelatt. Videre ekskluderes personer uten studierett fra beregningene. Fagmiljø defineres som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat og stipendiat. (UN1, UN2 og UN3 refererer til kategorier av stillingskoder i DBH). Følgende stillinger inngår dermed i fagmiljø i denne indikatoren:

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høyskolelektor
  • universitetslektor
  • høyskolelærer
  • forsker
  • forskningssjef
  • postdoktor

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

21. Doktorgradsavtaler: veiledningskapasitet

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren viser forholdet mellom antall stipendiater og tilsatte (årsverk) som kan veilede stipendiatene, og er en indikator på ressursbruk og tilgjengelige veiledningsressurser. Indikatoren belyser om fagmiljøenes størrelse er tilpasset til å drive doktorgradsutdanning. Det er bare personer med doktorgrad som kan være veileder for stipendiatene.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 krever blant annet at fagmiljøets størrelse skal være tilpasset studiet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til. Indikatoren trengs også på grunn av formuleringer i KDs Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, § 3-1 om at institusjonen må dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart og at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 skal det være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings, forsknings- og utviklingsoppgaver i fagområdene. Indikatoren anses som nødvendig for å gi de sakkyndige et kvantitativt grunnlag for vurderingen.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

Spesifikasjon:

Antall doktorgradsavtaler gjelder de som er i organisert forskerutdanning. I årsverkene inkluderes alle stillinger som kan veilede stipendiater, ref. brev fra KD til institusjonene 25.03.2012 (ref 12/2973). Dette defineres til å være følgende stillinger i kategoriene Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3):

  • professor
  • professor II
  • førsteamanuensis
  • forskere på førstestillingsnivå (stillingskodene 1109, 1110, 1183)
  • postdoktor

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

22. Faglige årsverk (inkl. stipendiater) totalt

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier, Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Belyser en side ved størrelsen på en institusjon/fakultet/avdeling/institutt. Forsknings- og undervisingsmiljø omfatter her alle som underviser, forsker og driver faglig utvikling. Her inkluderes stipendiater, da de betraktes som en del av det totale forsknings- og undervisingsmiljøet.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 krever blant annet at fagmiljøets størrelse skal være tilpasset studiet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 skal det være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings, forsknings- og utviklingsoppgaver i fagområdene. Indikatoren anses som nødvendig for å gi de sakkyndige et kvantitativt grunnlag for vurderingen.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

NOKUT bruker indikatoren ved audit. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Faglige årsverk defineres her som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat. Følgende stillinger inngår i denne indikatoren:

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høyskolelektor
  • universitetslektor
  • høyskolelærer
  • forsker
  • forskningssjef
  • postdoktor
  • stipendiat

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

23. Årsverk i rekrutteringsstillinger

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren er med på å belyse fagmiljøenes sammensetning, størrelse, samlede kompetanse og forutsetninger for å drive FoU-basert utdanning. Særlig for mastergrads- og PhD-studenter vil tilsatte i rekrutteringsstillinger kunne ha betydning for uformell faglig veiledning og faglig sosialisering, og kan derfor representere et viktig bidrag til studentenes/kandidatenes tilgang på lokal kompetanse. Indikatoren belyser også fagmiljøenes aktivitet og erfaring med forskningsveiledning. Indikatoren setter andre indikatorer inn i en bredere sammenheng, og bidrar til å tolke disse.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 krever blant annet at fagmiljøets størrelse skal være tilpasset studiet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. I følge NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 skal det være tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings, forsknings- og utviklingsoppgaver i fagområdene. Indikatoren anses som nødvendig for å gi de sakkyndige et kvantitativt grunnlag for vurderingen.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

Spesifikasjon:

Indikatoren omfatter alle stipendiater og postdoktorer, og samsvarer med alle årsverk i kategorien Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat. Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

24. Kvinneandel - faglige årsverk

Brukes av NOKUT til:
Evaluering av system for kvalitetssikring
NOKUTs begrunnelse:

Uttrykker et institutts/avdelings/fakultets/institusjons kjønnsfordeling, målt ved kvinneandel blant alle faglige årsverk i det totale forsknings- og undervisingsmiljøet. Kvinneandel sier noe om profilen på de faglige tilsatte.

NOKUT bruker indikatoren ved audit. Indikatoren benyttes av mange institusjoner i deres interne kvalitetssikringssystem, og er derfor også relevant bakgrunnsinformasjon i NOKUTs evalueringer av kvalitetssikringssystem.

Spesifikasjon:

Forsknings- og undervisingsmiljøet defineres som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat. Følgende stillinger inngår dermed i denne indikatoren:

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høyskolelektor
  • universitetslektor
  • høyskolelærer
  • forsker
  • forskningssjef
  • postdoktor
  • stipendiat

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

25. Andel fast ansatte

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren angir andelen av årsverkene i fagmiljøet som er fast ansatt. Indikatoren kan indikere stabilitet i fagmiljøene / ved institusjonene. Den gir også et bilde av attraktivitet for midlertidig ansatte og evnen til å tiltrekke seg eksterne prosjektmidler. Fagmiljø defineres som alle faglige årsverk unntatt stipendiater og spesialistkandidater. Disse ekskluderes delvis for å unngå at institusjoner som satser på faglig oppbygging ved hjelp av stipendiatstillinger skal fremstå med en uforholdsmessig lav andel faste ansatte.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 setter krav om at institusjonen har et tilstrekkelig antall ansatte i hovedstilling (at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte).

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner.

Spesifikasjon:

Fagmiljø defineres som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat og stipendiat. (UN1, UN2 og UN3 refererer seg til stillingskoder oppgitt i NSD. Følgende stillinger inngår dermed i fagmiljø i denne indikatoren:

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høyskolelektor
  • universitetslektor
  • høyskolelærer
  • forsker
  • forskningssjef
  • postdoktor

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

26. Andel førstestillingskompetente årsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren angir andelen av årsverkene i fagmiljøet som er førstestillingskompetente. Indikatoren er et direkte uttrykk for formelt faglig kompetansenivå blant de faglige tilsatte og regnes derfor for å være en god kvalitetsindikator. Stipendiater er ikke inkludert i regnestykket, dette for å unngå at institusjoner som satser på bygge opp kompetansen sin ved å ansette stipendiater fremstår med lavere andel førstestillingskompetente enn hvis de hadde vært inkludert.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til andel førstestillingskompetanse i fagmiljøet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 krever at de ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

Spesifikasjon:

Fagmiljø defineres her som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat og stipendiat. Førstestillingskompetente årsverk er alle stillinger det kreves førstestillingskompetanse for å inneha. Dette defineres til å være følgende stillinger i kategoriene Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3):

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • forskere på førstestillingsnivå (stillingskodene 1109, 1110, 1183)
  • forskningssjef
  • postdoktor
Følgende stillinger inngår som “nevner” i denne indikatoren:
  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høgskolelektor
  • universitetslektor
  • høgskolelærer
  • forsker (alle stillingskoder)
  • forskningssjef
  • postdoktor

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

27. Andel professor- og dosentårsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Indikatoren angir hvor stor andel av årsverkene i fagmiljøet professorer og dosenter utgjør. Indikatoren er et direkte uttrykk for formell, faglig kompetanse på høyeste nivå blant de faglige tilsatte, og er derfor en god kvalitetsindikator. Stipendiater er ikke inkludert i fagmiljøet, for å unngå at institusjoner som satser på bygge opp kompetansen sin ved å ansette stipendiater fremstår som å ha en lav andel professor- og dosentårsverk.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til andel professorer i fagmiljøet. Tilsattedata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på de tilsatte ved den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift § 3-4, § 4-4 og § 5-4 krever at de ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. Andel toppstillinger indikerer det formelle akademiske nivået i fagmiljøet.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier.

Spesifikasjon:

Fagmiljø defineres som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat og stipendiat. Følgende stillinger inngår i professor- og dosentårsverk:

  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
Følgende stillinger inngår som “nevner” i denne indikatoren:
  • professor
  • professor II
  • dosent
  • høgskoledosent
  • undervisningsdosent
  • førsteamanuensis
  • førstelektor
  • amanuensis
  • høyskolelektor
  • universitetslektor
  • høyskolelærer
  • forsker (alle stillingskoder)
  • forskningssjef
  • postdoktor

Telletidspunkt for dataene er 1. oktober.

Publiseringsdata

NOKUT-portalen inneholder data om publisering, som sier noe om forskningens omfang og kvalitet.

Forskningsomfang og forskningskvalitet et direkte uttrykk for de aktuelle fagmiljøenes styrke og derfor relevante indikatorer på utdanningskvalitet. Disse er viktige rammefaktorer for FoU-basert utdanning på alle nivå, og er særlig relevante for mastergrads- og doktorgradsstudier, der studentene selv forsker. Publiseringsdata representerer den eneste systematisk innhentede informasjonen som er tilgjengelig for å belyse forskningsproduksjon i fagmiljøene.

Dataene er ikke tilgjengelige på studietilbudsnivå, og kan dermed bare presenteres på enhetsnivå (institutt, avdeling, fakultet). Det refereres likevel til forskriftens kvantitative krav om resultater og publisering i forbindelse med akkreditering av studier, da det er relevant å inkludere data på avdelingen eller instituttet som utdanningen hører til.

Publiseringsdata publiseres hvert år i begynnelsen av april.

28. Publikasjonspoeng totalt

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Publikasjonspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publikasjonspoeng forteller noe om forutsetningene for FoU-basert utdanning og er også inkludert for å gjøre det lettere å tolke de andre indikatorene på publisering.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til at fagmiljøet skal drive aktiv forskning og ha dokumenterte resultater. Publiseringsdata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på publisering på den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift setter krav om at vitenskapelig publisering skal være på nivå med sammenliknbare miljøer.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende.

Spesifikasjon:

Som i dokumentasjonen til DBHs rapport “Vitenskapelig publisering”. Publikasjonspoeng framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. Dataene gjelder for hele kalenderåret.

Fra og med 2015 er publikasjonspoeng beregnet på en ny måte.

29. Publikasjonspoeng per faglig årsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Angir omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering i forhold til antall årsverk i forsknings- og undervisingsmiljøet. Publikasjonspoeng sier dermed noe om forutsetningene for FoU-basert utdanning. Stipendiater er også medregnet, da disse forventes å publisere mens de er i forskerutdanning.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til at fagmiljøet skal drive aktiv forskning og ha dokumenterte resultater. Publiseringsdata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på publisering på den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift setter krav om at vitenskapelig publisering skal være på nivå med sammenliknbare miljøer.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende.

Spesifikasjon:

Forsknings- og undervisingsmiljøet defineres som alle årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3), unntatt spesialistkandidat. Publikasjonspoeng defineres som i dokumentasjonen til DBHs rapport “Vitenskapelig publisering”. Tall på årsverk gjelder for høstsemesteret. Publikasjonspoeng gjelder for kalenderåret.

Fra og med 2015 er publikasjonspoeng beregnet på en ny måte.

30. Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Angir omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering per førstestillingskompetente årsverk. Publikasjonspoeng sier dermed noe om forutsetningene for FoU-basert utdanning.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til at fagmiljøet skal drive aktiv forskning og ha dokumenterte resultater. Publiseringsdata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på publisering på den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift setter krav om at vitenskapelig publisering skal være på nivå med sammenliknbare miljøer.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende.

Spesifikasjon:

Publikasjonspoeng som i dokumentasjonen til DBHs rapport “Vitenskapelig publisering”. Definisjonen av førstestilling som i indikatoren “Andel førstestillingskompetente årsverk i fagmiljøet” og som i KD-portalens virksomhetsmål 4.2. Her inngår førstestillingskompetente årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3). All publisering på en enhet inngår i indikatoren, også den som er gjort av tilsatte som ikke er førstestillingskompetente. Tall på årsverk gjelder for høstsemesteret. Publikasjonspoeng gjelder for kalenderåret.

Fra og med 2015 er publikasjonspoeng beregnet på en ny måte.

31. Forfatterandeler nivå 2 per førstestillingsårsverk

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Omfanget av publisering på nivå 2 per førstestillingsårsverk er en indikator på forskningskvalitet/gjennomslag og er derfor viktig for vurderinger av forutsetninger for FoU-basert utdanning. Indikatoren gir et relevant grunnlag for å kunne vurdere kravet til høy kvalitet som er satt i standarden for vitenskapelige høyskoler og universiteter.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til at fagmiljøet skal drive aktiv forskning og ha dokumenterte resultater. Publiseringsdata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på publisering på den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift setter krav om at vitenskapelig publisering skal være på nivå med sammenliknbare miljøer.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende.

Spesifikasjon:

Forfatterandeler på nivå 2 delt på antall førstestillingskompetente årsverk. Se dokumentasjonen til DBHs rapport “Vitenskapelig publisering”. Definisjonen av førstestilling som i indikatoren “Andel førstestillingskompetente årsverk i fagmiljøet” og som i KD-portalens virksomhetsmål 4.2. Her inngår førstestillingskompetente årsverk i Undervisnings- og forskerstillinger (UN1), Professor II (UN2) og Rekrutteringsstillinger (UN3). Tall på årsverk gjelder for høstsemesteret. Forfatterandeler gjelder for kalenderåret.

32. Prosentandel forfatterandeler på nivå 2

Brukes av NOKUT til:
Institusjonsakkreditering, Tilsyn med eksisterende institusjoner, Studieakkreditering, Tilsyn med eksisterende studier
NOKUTs begrunnelse:

Andelen av all publisering (målt ved forfatterandeler) i publiseringskanaler som er på nivå 2 indikerer forskningskvalitet. Publiseringskanaler rangeres i to nivåer etter vitenskapelig kvalitet og prestisje. Nivå 2 omfatter publiseringskanaler med særlig høy prestisje, og andel publikasjon i disse kan være en indikator på forskningskvalitet. Indikatoren gir et relevant grunnlag for å kunne vurdere kravet til høy kvalitet som er satt i standarden for vitenskapelige høyskoler og universiteter og er derfor viktig for vurderinger av forutsetninger for FoU-basert utdanning.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av studier. NOKUTs forskrift § 7-3 setter krav til at fagmiljøet skal drive aktiv forskning og ha dokumenterte resultater. Publiseringsdata på studienivå og data på ennå ikke etablerte studier kan ikke fås i DBH, men det er relevant å inkludere data på publisering på den enheten studietilbudet skal høre til.

NOKUT bruker indikatoren ved akkreditering av institusjoner. NOKUTs forskrift setter krav om at vitenskapelig publisering skal være på nivå med sammenliknbare miljøer.

NOKUT bruker indikatoren ved tilsyn med eksisterende virksomhet. NOKUTs forskrift for akkreditering av institusjoner og studier gjelder ved revidering av akkreditering av institusjoner og studier. I følge NOKUTs forskrift § 8-1 vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende.

Spesifikasjon:

Beregnes som andel av alle forfatterandeler som er i nivå 2 publiseringskanaler. Se dokumentasjonen til DBHs rapport “Vitenskapelig publisering”. Dataene gjelder for kalenderåret.