Eksamen (aggregert)

Definisjon

Dette er eksamensdata for personer innen de tre studentkategoriene studenter (S), personer uten studierett (P) og andre (A). Det skal være samsvar mellom studentenes karakterutskrift og studiepoenguttelling, dvs. at det studenten får på sin karakterutskrift også representerer det som institusjonen får godskrevet som studiepoengproduksjon. Det må tas tas hensyn til eventuell faglig overlapping for emner som tidligere er bestått slik at det kun er studentens netto tilvekst av nye studiepoeng som rapporteres. Institusjonen skal med andre ord få uttelling for de avlagte studiepoeng som studenten får uttelling for, der eventuell studiepoengreduksjon er tatt hensyn til. Jmf. også forklaringen av variabelen "Studiepoeng" nedenfor.

Studieprogramkoden som rapporteres i denne tabellen indikerer hvilket studieprogram eksamenskandidaten er aktiv/har studierett på ved eksamenstidspunktet. Samme emne kan et gitt semester tas av studenter som er aktive på ulike studieprogrammer.

Studiepoeng som institusjonens utvekslingstudenter tar i utlandet skal ikke rapporteres.

For eksamener på studieprogram som er organisert i et samarbeid med annen utdanningsinstitusjon, er det den institusjonen hvor eksamen tas som skal rapportere eksamensdata.

Studiepoeng på studieprogram/emner (som kun har endret navn) skal ikke rapporteres som nye studiepoeng dersom det reelt sett er "gjentak". Eksamensdata rapporteres på de minste fullstendige resultatbærende enheter. Eksempel: "Engelsk grunnfag" (60 studiepoeng) består av 4 resultatbærende emner med f.eks. 15 studiepoeng hver. Her representerer delene de minste fullstendig resultatbærende enhetene. Eksamensdata rapporteres da på delenes nivå. Dersom "Engelsk grunnfag" ikke er delt opp i delemner/deleksamener, eller at (noen av) delene ikke er tilordnet studiepoeng, representerer grunnfaget i seg selv den minste fullstendige resultatbærende enhet. Eksamensdata rapporteres da på helhetens (grunnfagets) nivå. Det oppfordres til å få lagt studiepoeng på samtlige delemner slik at de summerer seg opp til helhetens studiepoeng (fullstendig studiepoengstilordning).

Om egenfinansiering/ekstern finansiering
Egenfinansieringsprosenten som er rapportert på studieprogrammene fordeler student- og kandidatdata på hhv. egenfinansiert og eksternt andel. Studiepoengproduksjon fordeles etter følgende prinsipper:
1. Som hovedprinsipp tilordnes all studiepoengproduksjon i et gitt emne det studieprogrammet som representerer emnets primærtilhørighet, dvs. studieprogrammet i emnedata/emnetabellen.
2. For fordeling av egenfinansiert/eksternt finansiert produksjon benyttes finansieringsprosenten som er tilordnet studieprogrammet der studenten har sin studierett/er aktiv, dvs programmet som er rapportert i eksamensdata/eksamenstabellen.

Eksempel: I eksamensdata fremkommer at en student er rapportert (dvs. har studierett på) program A, som har 0 prosent egenfinansiering. Vedkommende tar eksamen i et emne x, som i emnedata er tilordnet programmet B, som er 100 egenfinansiert. Denne produksjonen blir koblet til program B (prinsipp 1), men vil bli 100 eksternt finansiert (prinsipp 2).

På bakgrunn av prinsipp 2 skulle det ikke være nødvendig å splitte opp samme emne på flere programmer i de tilfellene der emnet kan tas både av studenter som har studierett på et egenfinansiert program og i et eksternt finansiert program, i den hensikt å få en rett fordeling mellom egenfinansiert/eksternt finansiert produksjon.

Om studentkategorier:
  • Studenter (kode = 'S')
  • Personer uten studierett (kode = 'P')
Kategori 'A' - Andre studenter (dvs studenter som er aktiv på programmer på videregående skoles nivå, forkurs etc), er utgått fra og med 2009. Disse kan gjenfinnes via en egen nivåkode (VS) eller studiumkode (VIDEREG).

Kriterier for definisjon av studentkategoriene:
1. Har studie- og undervisningsrett. Med har studie- og undervisningsrett menes at personer på grunnlag av opptak eller iht. et regelverk har fått tilbud om studieplass, og dermed fått gyldig studierett, på minst ett studieprogram som inngår i høyere utdanning ved institusjonen. Personen gis adgang til å delta i all undervisning, herunder veiledning, laboratorieøvelser og evaluering av oppgaver, tilknyttet studieplaner innen det studieprogram studenten har fått sin studierett.

2. Har eksamensrett. Med har eksamensrett menes at personer på grunnlag av studie- og undervisningsrett, samt Lov om universitet og høgskoler § 40 eller Voksenopplæringslovens § 3, gis adgang til å fremstille seg til en eller flere bestemte eksamener.

Presisering: En person regnes som "Student" (S) dersom vedkommende har minst en gyldig studierett ved institusjonen. Dersom en student har studierett ved ett studieprogram, men tar eksamen på et program der vedkommende ikke har studierett (”interne privatist”), rapporteres vedkommende i eksamenssammenheng som "Student" på programmet uten studierett. Eksempel: En person som har studierett på et program på mat.nat.-fakultet, men tar eksamen i f.eks. programmet jus grunnfag på juridisk fakultet, der vedkommende ikke har studierett, rapporteres som "student" (kode 'S') på jus grunnfag ved juridisk fakultet. En "Personer uten studierett" (P) har ikke studierett på noe studieprogram ved institusjonen. Eksamensproduksjon for personer uten studierett tas ikke med i departementets finansieringsmodell.

Studentkategoriene innen programmer som tilhører høyere utdanning, relatert til kriterier, oppsatt i tabellform:
Kriterier: Studentkategorier:
Studenter (S) Personer uten studierett (P)
Har studie- og undervisningsrett JA NEI
Har eksamensrett JA JA

Om omregning til beståtte 60-studiepoengsenheter
I DBH omregnes studiepoengproduksjonen til beståtte 60-studiepoengsenheter, dvs. årsekvivalenter eller "studentårsverk".

1. Beregningsmåte for "nye" avlagte 60-studiepoengsenheter: (bestått - bestått gjentak) x studiepoeng / 60.
2. Beregningsmåte for "totalt" antall avlagte 60-studiepoengsenheter: bestått x studiepoeng / 60.
3. Beregningsmåte for "gjentak": bestått gjentak x studiepoeng / 60.

I alle tre tilfellene blir produktet for et bestemt emne et antall beståtte 60-studiepoengsenheter pr. valgte tidsenhet (et semester eller et år). Aggregert opp til f.eks. et studieprogram, får man antall beståtte 60-studiepoengsenheter for samtlige eksamensemner som tilhører studieprogrammet. Den første beregningsmåten gir oversikt over studiepoengproduksjon for studenter som består et emne for første gang, dvs. at gjentaket er trukket fra. Vi får en nettoproduksjon av "nye" studiepoeng. I departementets finansieringsmodell brukes dette som datagrunnlag. Den andre beregningsmåten gir som resultat den totale studiepoengproduksjonen, dvs. at gjentaket er inkludert. Den siste beregningen viser studiepoengproduksjonen for studenter som består eksamen, men som har bestått samme eksamen et tidligere semester ("gjentaket"), gjerne for å forbedre karakter. Jmf. definisjonen av variablene bestått og bestått gjentak.

Beregning av strykprosent
Beregningen gjøres slik: antall stryk * 100 / (antall bestått + antall stryk). Eksempel: På emne A er det i 2005 20 bestått og 5 stryk. Strykprosent: 5 * 100 / 25 = 20 %. For institusjonen som helhet summeres antall bestått og antall stryk for alle emnene.

Bruk av data

Eksamensdata benyttes for fordeling av studiepoengproduksjon i departementets finansieringskategorier A - F. Personer uten studierett, "gjentaket" og eksamener i emner som er koblet til doktorgradsprogrammer inngår ikke i dette datagrunnlaget.

Variablene

Variabel Type
Institusjonskode char(4)
Avdelingskode char(6)
Årstall int
Semester int
Studentkategori char(1)
Studieprogramkode char(12)
Emnekode char(20)
Studiepoeng float
Antall kandidater totalt int
Antall kandidater kvinner int
Antall kandidater bestått int
Antall kandidater bestått kvinner int
Antall kandidater stryk int
Antall kandidater stryk kvinner int
Antall kandidater beståtte gjentak int
Antall kand. best. gjentak kvinner int

Forklaring til variablene

Institusjonskode

Fire-sifret kode utarbeidet ved NSD for identifikasjon av hver enkelt institusjon.

Avdelingskode

Seks-sifret kode utarbeidet ved NSD. De tre første sifrene identifiserer enheter på nivå 2, dvs fakulteter eller avdelinger. De tre siste sifrene i avdelingskoden identifiserer enheter på nivå 3, institutter etc. Rapporteres data på institusjonen som helhet, benyttes koden '000000'.

Årstall

Årstallet angir hvilket år de rapporterte data gjelder for.

Semester

Semester for når opplysningene gjelder. Det må ikke skje at samme eksamen rapporteres dobbelt, dvs på to semestre. 1: Vårsemester
3: Høstsemester

Studentkategori

Det opereres det med 2 studentkategorier, som hver gis en bestemt kode. Kategoriene er:

  • Studenter (kode = 'S')
  • Personer uten studierett (kode = 'P')
Følgende kriterier benyttes som grunnlag for å definere studentkategoriene:

1. Har studie- og undervisningsrett. Med har studie- og undervisningsrett menes at personer på grunnlag av opptak eller iht. et regelverk har fått tilbud om studieplass, og dermed fått gyldig studierett, på minst ett studieprogram ved institusjonen. Personen gis adgang til å delta i all undervisning, herunder veiledning, laboratorieøvelser og evaluering av oppgaver, tilknyttet studieplaner innen det studieprogram studenten har fått sin studierett.

2. Har eksamensrett. Med har eksamensrett menes at personer på grunnlag av studie- og undervisningsrett, samt gjeldene lovverk, gis adgang til å fremstille seg til eksamen.

Presisering: En person regnes som "Student" (S) dersom vedkommende har minst en gyldig studierett ved institusjonen. Har en student fått studierett til et studieprogram på et fakultet, men melder seg opp til eksamen i et studieprogram på et annet fakultet som vedkommende ikke har studierett på (”interne privatist”), skal personen rapporteres som "student" (S) ved det studieprogram/fakultet vedkommende har fått sin studierett. Eksempel: En person som har fått gyldig studierett til et studieprogram på mat-nat-fakultetet, men studerer jus uten gyldig studierett på juridisk fakultet, skal rapporteres som "Student" ved mat.nat-fakultetet. En "Person uten studierett" (P) har ikke studie- og undervisningsrett ved noe program ved institusjonen, og har dermed ingen gyldige studieretter, men har rett til å fremstille seg til eksamen iht. lovverk.

Studentkategoriene relatert til de to kriteriene, oppsatt i tabellform:
Kriterier: Studentkategorier:
Studenter (S) Personer uten studierett (P)
Har studie- og undervisningsrett JA NEI
Har eksamensrett JA JA

Studieprogramkode

Studieprogrammet lokale kode. I eksamensdata viser dette hvilke program studentene er aktive på ved eksamenstidspunktet. Institusjonens lokale kode for studieprogrammene. Se tabellen Studieprogram.

Emnekode

Emnets lokale kode. I eksamensdata kan samme emne tas av studenter som er aktiv på flere studieprogram. Eksamensproduksjonen i et gitt emne fordeles dermed på flere studieprogrammer i henhold til hvor studentene er aktiv på eksamenstidspunktet. Institusjonens lokale kode for emnet.
Ang. fagskoler: Emnekoden skal være unik for emnet. Dersom emnet er rapportert inn tidligere skal samme kode benyttes. For fagskolene kan emnekoden maks inneholde 9 tegn, mellomrom inkludert (krav fra Lånekassen).

Studiepoeng

Dette er en ny variabel fra og med våren 2004
En student kan ta eksamen i et emne som faglig sett overlapper med andre emner studenten allerede har bestått. Eksempel: Emnet MA100 har 15 studiepoeng, emne MA001 har 15 studiepoeng. Mellom disse er det faglig overlapp på 10 studiepoeng. Studenter som består MA100 får da enten 5 studiepoeng eller 15 studiepoeng, avhengig av om det faglig overlappende emnet MA001 er tatt tidligere eller ikke. I eksamenstabellen må det da rapporteres slik:
- MA100 - 15 studiepoeng - n antall beståtte personer
- MA100 - 5 studiepoeng - n antall beståtte personer
Med andre ord, samme emne rapporteres flere ganger, avhengig av hvor mange studiepoeng den enkelte student tar dersom det er en faglig overlapping mellom emnene. Det tas altså hensyn til "studiepoengreduksjoner" i rapportering av eksamensdata. Emnets reduserte studiepoeng. En student kan ta eksamen i et emne som faglig sett overlapper med andre emner studenten allerede har bestått. Eksempel: Emnet MA100 har 15 studiepoeng, emne MA001 har 15 studiepoeng. Mellom disse er det faglig overlapp på 10 studiepoeng. Studenter som består MA100 får da enten 5 studiepoeng eller 15 studiepoeng, avhengig av om det faglig overlappende emnet MA001 er tatt tidligere eller ikke. I eksamenstabellen må det da rapporteres slik: - MA100 - 15 studiepoeng - n antall beståtte personer - MA100 - 5 studiepoeng - n antall beståtte personer Med andre ord, samme emne rapporteres flere ganger, avhengig av hvor mange studiepoeng den enkelte student tar dersom det er en faglig overlapping mellom emnene. Det tas altså hensyn til "studiepoengreduksjoner" i rapportering av eksamensdata.

Antall kandidater totalt

Antall kandidater i alt som har meldt seg opp til eksamen ved fristens utløp. 

Antall kandidater kvinner

Antall kvinnelige kandidater i alt som har meldt seg opp til eksamen ved fristens utløp. 

Antall kandidater bestått

Antall kandidater totalt som har bestått eksamen. 

Antall kandidater bestått kvinner

Antall kvinnelige kandidater som har bestått eksamen. 

Antall kandidater stryk

Antall kandidater totalt som har fått sensur tilsvarende stryk. Kandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syk, eller ikke møter opp, skal ikke tas med. 

Antall kandidater stryk kvinner

Antall kvinnelige kandidater som har fått sensur tilsvarende stryk. Kandidater som trekker seg før eller under eksamen, er syke, eller ikke møter opp, skal ikke tas med. 

Antall kandidater beståtte gjentak

Antall kandidater totalt som har bestått eksamen som også tidligere har bestått eksamen i det samme emnet. Studenter som stryker på gjentaks-eksamen skal altså ikke regnes med her. Gjentak vil gjerne være kandidater som tar eksamen på nytt for å forbedre karakter, og trekkes ifra Antall kandidater bestått i data til departementets finansieringsmodell. 

Antall kand. best. gjentak kvinner

Antall kvinnelige kandidater som har bestått eksamen som også tidligere har bestått eksamen i det samme emnet.